Hopp til innhold

Heinrich III av Meißen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich III av Meißen
Fødtca. 1215Rediger på Wikidata
Meissen
Død15. feb. 1288Rediger på Wikidata
Dresden
BeskjeftigelseMinnesanger, lyriker, skribent, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleConstance av Babenberg (1234–)[1]
Elisabeth von Maltitz (12731288)
Agnes of Bohemia (12451268)[1]
FarDietrich der Bedrängte
MorJutta av Thuringia
SøskenHedwig von Meissen
Dietrich II von Meißen
Herman I, Count of Henneberg
Kunigunde von Henneberg
Barn
6 oppføringer
Albert II
Theodoric of Landsberg[2]
Friedrich der Kleine[2]
Hedwig von Meißen[2]
Adelheid von Dresden[2]
Hermann von Meißen[2]
NasjonalitetMarkgrevskapet Meißen
GravlagtAltzella kloster

Heinrich III av Meißen, også kalt Heinrich den opplyste (født ca. 1215 i Meissen, død 15. februar 1288 i Dresden), var yngste sønn av Jutta av Thüringen (1184–1235) og markgrev Dietrich, kjent som «Dietrich den betrengte» (1162-1221).[3] Selv var han markgreve av Meißen Heinrich III 1221-88, Heinrich IV markgreve av Lausitz, landgreve av Thüringen og Pfalzgreve av Sachsen fra huset Wettin.[4] Han giftet seg med Konstanze av Babenberg (6. mai 1212- før 5. juni 1243) som han fikk to sønner med.

Markgrev Heinrich til hest, Codex Manesse fra 1300-tallet.

Heinrichs første erfaringer på slagmarken var et korstog inn i Prøyssen i 1237, i kamp med Pommerns hedenske prusai («gammelprøyssere»). Deretter ble Balga-borgen oppført i det nåværende Kaliningrad oblast som administrasjonssentrum for den tyske orden, dokumentert av Peter av Dusburg i Chronicon terrae Prussiae.[5] Balga-åsen var sete for den gammelprøyssiske festningen Honeda da den ble beleiret av Heinrich i 1237. I 1239 ble festningen erobret av den tyske orden, ledet av Dietrich av Bernheim.[6] [7]

Heinrich huskes også som lyriker og minnesanger.[8]

I maktkampen mellom Hohenstauferen keiser Fredrik 2. og pave Gregor 9. støttet Heinrich keiseren. Som takk fikk han sin mors hjemtrakt Thüringen i len av keiseren i 1242, og i 1243 fikk han sin sønn Albrecht 2. (kjent som «Albrecht den avvikende»[9]) forlovet med Fredrik 2.s datter Margaretha (1241-70), født i keiserens tredje ekteskap da han var gift med Isabella av England (1214-41), datter av Johan uten land.[10][11] Albrecht og Margaretha giftet seg i 1255 og ga Heinrich tre sønnesønner.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]