Heimsyn

Heimsyn
Forfatter(e)		Ivar Aasen
Språk		Landsmål
Utgitt		1875

Heimsyn, med undertittel Ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja, tilmaatad fyre Ungdommen, er en bok av Ivar Aasen. Boka kom ut anonymt i Kristiania (Oslo) i 1875 og gir en kortfattet innføring i naturfag, geografi og historie.

På denne tiden fantes det lite skreven litteratur på norsk landsmål. Med Heimsyn ville Aasen vise at landsmålet kunne brukes på alle fagområder. Han ville dyrke frem norsk fagspråk på nye felt og gi ungdommen lesning på landsmål. Under arbeidet med boken brukte Aasen anledningen til å prøve ut en rekke nye ord til landsmålet, som «ravkraft» for elektrisitet (fra gresk elektron, rav).

Med sine nær hundre sider er Heimsyn den lengste sammenhengende teksten Ivar Aasen gav ut på landsmål.

Innholdet i Heimsyn

Innlednigsvis forklarer Aasen betydingen av ordet «heimsyn» – å se seg om i den store «mannheimen» (verden):

Naar Folk fara ut og sjaa seg um paa ein Stad, som dei skula flytja til elder busetja seg paa, so segja me, at dei era ute og heimsjaa seg. Og med ei onnor Vending kann ein ogso kalla det ei Heimsyn elder Heimsjaaing, naar unge Folk vilja sjaa seg i Kring i den store Mannheimen, elder naar dei høyra og spyrja etter nokot meir en det, som dei sjaa paa Fødestaden. Det kunde vera godt aa vita myket um den Verdi, som me liva i, um Land og Rike, um Himmel og Jord, um Skapningen paa Jordi og um ymse Tilstand i dei framfarne Tider; ---

Etter innledningen fortsetter boka med 9 hovedbolker:

I. UM JORDFLATA.

II. UM LUFT OG VEDER

III. UM HIMMELKLOTARNE.

IV. UM JORDBOLKARNE.

V. UM SKAPNINGEN PAA JORDI.

a) Steinriket.

b) Voksterriket.

c) Dyreriket.

VI. UM MENNESKJA.

VII. UM FOLKESKIPNAD (ELDER LAGSKIPNAD I LAND OG RIKE).

VIII. UM TILSTAND I FYRRE TIDER.

Avslutningsvis skriver Ivar Aasen om de store framstega for menneska i hans tid:

Eit huglegare Minne er daa dei mange heppelege Uppfinningar, som era tilkomne i den sidste Mannsaldren. Fyrst og fremst er det den Kunsten aa nøyta Eimkrafti til Flutning og Førsla; dermed kom Folk fyrst til aa byggja Eimskip til Langferder paa Sjoen, og sidan til aa leggja Jarnvegar og gjera Eimvogner til Førsla paa Landet. Dernæst kom det upp aa nøyta Ravkrafti (S. 230) til Teiknestreng (Telegraf) og dermed senda Snarbod fraa Stad til Stad, som er til stor Vinning fyre deim, som turva Tidender langveges ifraa. Og dertil kjem daa ei heil Mengd av Drivverk og Maskinor, som era uppfundne til aa letta Tungorka og dermed spara Tid og Handemagt. Desse nye Uppkomorna hava daa og gjort myki Umbrøyting i ymis Verknad og Vinneskap; og fyrst og fremst er det aa merka, at Samkvæmet imillom dei serskilde Folkeslag heve dermed lettnat og fenget ein Framvokster, som heve gjenget yver alle Voner.

Kilder

• Språkrådet – Språknytt 1/1996
• Aasentunet

Bakgrunnsstoff

Heimsyn – originaltekst fra Wikikilden