Heimdabyte
Heimdabyte er en avtale mellom to familier om utveksling av partnere til ekteskap slik at to ekteskap kom i stand. Betegnelsen har språklige røtter fra bygdemiljø på Vestlandet, nemlig Sunnfjord.[1]
Heimdabyte foregikk ved at en manns ekteskap forpliktet en kvinne av hans familie til å gifte seg inn i den familien han fikk sin kone fra. Avtale om dette kunne gjøres av foreldrene før barna nådde gifteferdig alder. Om avtalen ble brutt for det andre ekteskapets vedkommende kunne det utbetales et pengebeløp, heimdabyte-penger. Hensikten var å opprettholde økonomisk likevekt mellom to familier.
Eilert Sundt har beskrevet fenomenet, og på 1700-tallet er fenomenet beskrevet for første gang. Sundt traff selv på ektepar som var blitt gift på denne måten:
Jeg traf da også selv exempler. I et tilfælde var det sødskendebørn, som byttede hjem, idet hver af de to gårdes ældste sønner tog den andens søster, og der havde været snak om dette længe, så de unge allerede fra barndommen af vare vante til at betragte hinanden som kjærestefolk. Det var såre agtværdige familier på begge sider, og begge de unge par levede i det lykkeligste og kjærligste samliv.
Eilert Sundt: Om sædelighetstilstanden
Fenomenet var utbredt, og omtales også som kryss-søskenbarnekteskap.[2]