Hedvig av Andechs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hedvig av Andechs
Født1174[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Andechs
Andechs[5]
Død15. okt. 1243[6][4][7]Rediger på Wikidata
Trzebnica[5]
BeskjeftigelseGemal Rediger på Wikidata
EktefelleHenry I the Bearded
FarBerthold IV, Duke of Merania
MorAgnes av Rochlitz
Søsken
6 oppføringer
Berthold V.
Otto I.
Ekbert von Andechs-Meranien
Henry II, Margrave of Istria
Gertrude of Merania
Agnes av Merania
BarnHenry II the Pious
Konrad the Curly
Gertrud of Silesia
NasjonalitetDuchy of Silesia
Duchy of Greater Poland
GravlagtSanctuary of St. Jadwiga in Trzebnica
Hedvig av Andechs på Commons
Gjengivelse i det illumininerte manuskriptet Hedwig-codex, 1353.
Den hl. Hedvigs familie. Hun overlevde dem alle, med unntak av Gertrud (til venstre).
Den hl Hedvig, ved Passau.

Hedwig av Andechs (født i 1174 i Andechs ved Ammersee i Stammesherzogtum Baiern, død 15. oktober 1243 i Trzebnica i Schlesien) var storhertuginne av Polen. Hun regnes som helgen i den katolske kirke. Hun giftet seg med Henrik I «den skjeggete» av Polen (= Henrik I av Schlesien) i 1186, og ble i hans regjeringstid fra 1201 hertuginne av Schlesien og fra 1232 storhertuginne av Polen, til ektemannens død i 1238. Etter dette gikk hun i kloster.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hedvig ble født på slottet Andechs (derav navnet) i landsbyen med samme navn i Bayern, som datter av hertug Berthold IV av Meran og Agnes av Rochlitz, av Wettin-slekten. Slekten Meran var berømt og aktet, allerede Hedvigs farfar Berthold III hadde kjempet under Fredrik I Barbarossa (1152-90) og blitt helt i slaget om Milano.[8]

Hun ble utdannet ved benediktinerklosteret i Kitzingen i Franken.

Hedwig ble i bortgiftet 1186 i Breslau med hertugen av Schlesien, Henrik I, fra Piastdynastiets schlesiske gren. Hun var tolv år i 1186, og det var av maktpolitiske grunner hun giftet bort til den atten år gamle Henrik. Han etterfulgte sin far Boleslav i 1202 og ble hertug Henrik I av Schlesien. Mot alle odds ble det et lykkelig ekteskap. Allerede som 13-åring fikk hun sitt første barn, senere fulgte ytterligere seks. Tre av dem døde tidlig, sønnen Boleslav og døtrene Sofia og Agnes. Sønnene vokste opp til å bli kranglete adelsmenn og forårsaket stor sorg for sine foreldre. Hedvig overlevde alle sine barn, unntatt datteren Gjertrud.[8] Etter det som ble overlevert skal Hedvig etter 22 års ekteskap med sin mann ha levd avholdende med ham. Hedvigs kyskhet ble så absolutt at hun bare snakket med sin mann når andre var til stede, men likevel levde de i lykke og harmoni til Henriks død i 1238. Han oppmuntret og hjalp henne i hennes tallrike karitative foretak. Han startet Helligånd-sykehuset i Breslau i 1214, og hun grunnla et sykehus i Neumarkt for kvinnelige spedalske.[8]

Datteren Gjertrud ble abbedisse i Trebnitz, til tross for at hun opprinnelig hadde vært forlovet med Otto von Wittelsbach. Men etter at han myrdet den tyske kongen Filip av Schwaben i 1208, ble forlovelsen hevet og hun trådte inn i klosteret før 1212.[8]

Hedvig forhandlet frem sin manns løslatelse fra fangenskap i Płock slott i 1229, noe som førte til hans tiltredelse til tronen i 1232. I 1238 lot hun ham begrave i klosteret Trzebnica i Schlesien, hvor deres datter Gertrud var abbedisse, og bosatte seg deretter der selv. Hun inviterte mange nybyggere fra Tyskland til koloniseringen av Schlesien.

Hun viste stor omsorg for sine fattigste undersåtter, som hun lot bygge mange hospitser for: i 1202 grunnla hun cistercienserklosteret Trzebnica. Hedvigs yndlingsresidens lå like ved klosteret. Etter sønnens død trakk hun seg tilbake til klosteret, hvor hun levde resten av livet uten noensinne å avlegge løftene, så dermed var hun aldri nonne i egentlig forstand, selv om hun har denne tittelen i Missale Romanum. Hun spiste aldri kjøtt, pisket seg til blods og gikk barbent om vinteren – og da hun i lydighet mot sin skriftefar kjøpte et par nye sko, bar hun dem under armen. Hun vasket og kysset de fattiges føtter, brukte sin formue til almisser og hadde kraft til å helbrede syke, blant annet helbredet hun en blind nonne.[8]

Død, helgenry[rediger | rediger kilde]

Hedvig av Andechs døde i klosteret den død 15. oktober 1243.

Den 7. november 1262 ble hennes helligkåringsprosess innledet, da eksaminatorene, blant dem biskop Wolimir av Wloclawek,[9] begynte gjennomgangen av hennes dyder og de undrene som ble tilskrevet hennes forbønn. I august 1264 avla en delegasjon under ledelse av erkediakonen i Kraków, magister Salomon, et besøk i Roma for å fremme helligkåringen. Også lederen av katedralskolen i Kraków, magister Nikolas, ble sendt til Roma i samme ærend. Pave Klemens IV helligkåret henne allerede den 26. mars 1267, søndag Laetare, i dominikanerkirken i Viterbo nord for Roma. Pavens preken er bevart. Hennes legeme ble høytidelig skrinlagt den 25. august 1267.[8]

Hedvig er tradisjonelt fremstilt som enten prinsesse eller nonne, ofte med skildringer av kirkene hun gav generøst til, eller med symboler på bønn og almisse. I den katolske kirke er 16. oktober hennes helgendag. Hedvig er skytshelgen for Andechs, Schlesien og byen Görlitz, erkebispedømmet Wrocław og bispedømmet Görlitz innenfor den katolske kirke, samt den katolske St. Hedvig-katedralen i Berlin.

Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hennes fest ble tatt inn i den romerske kalender i 1689 og festen utvidet til hele den katolske kirke i 1706. Hennes minnedag i den gamle kalenderen var 15. oktober. Siden 1929 har hun vært feiret den 16. oktober, ettersom 15. oktober var blitt festen for den hellige Teresa av Ávila. Hun har også en translasjonsfest den 25. august i bispedømmet Görlitz, som minnes translasjonen i 1267. Hennes grav i Trzebnica er et godt (2024) besøkt valfartssted.[8]

I mars 2020 ble Hedvigs levninger funnet - etter flere hundre års forsvinnen/forglemsel.[10]

De såkalte Hedwigglassene er oppkalt etter henne.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Hedwig, Herzogin von Schlesien, Heilige» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 636–638.
  • Johannes Derksen: Hedwig von Schlesien: Ein biografischer Roman. St.-Benno-Verlag, Leipzig 2008, ISBN 978-3-7462-2580-7.
  • Johannes Derksen: Sie liebte die Liebe. Ein Lebensbild der heiligen Hedwig. St.-Benno-Verlag, Leipzig 1975.
  • (de) Joseph Gottschalk: «Hedwig.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 190 f. (digitalisering).
  • Ida Friederike Görres: Hedwig von Schlesien und Polen. I: Erbe und Auftrag, årg. 43 (1967), s. 98–120.
  • Eckhard Grunewald, Nikolaus Gussone (utg.): Das Bild der heiligen Hedwig in Mittelalter und Neuzeit. Oldenbourg, München 1996, ISBN 3-486-56178-2.
  • (de) Colmar Grünhagen: «Hedwig, die Heilige, Herzogin von Schlesien». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 11, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 229 f.
  • Augustin Knoblich: Lebensgeschichte der Heiligen Hedwig, Herzogin und Landespatronin von Schlesien. 1174–1243. Festtag den fünfzehnten October. Nach den besten ältesten und neuesten Quellenschriften zum ersten Male ausführlich, nebst kurzen Lebensumrissen der übrigen Glaubenshelden der Diöcese Breslau, chronologisch bearbeitet. Schletter (H. Skutsch), Breslau 1860 (Digitalisat).
  • Gisbert Kranz: Hedwig von Schlesien (1174–1243). I: samme: Zwölf Frauen. Eos Verlag, St. Ottilien 1998. ISBN 3-88096-461-0.
  • Walter Nigg: Hedwig von Schlesien. 2. Aufl. Echter, Würzburg 1993, ISBN 3-429-01372-0
  • Jelko Peters: Rudolf Wintnauers Übersetzung der „Legenda maior de beata Hedwigi“: Text und Untersuchungen zu einem Frühwerk der Wiener Übersetzungsschule unter Herzog Albrecht III. Edition Praesens, Wien 2003, ISBN 3-7069-0215-X.
  • Bernhard Schneider: Hedwig von Schlesien und die Revolution der Caritas. Herder, Freiburg 2019, ISBN 978-3-451-38679-4.
  • Sabine Seelbach (utg.): Die Legende der heiligen Hedwig, in der Übersetzung des Kilian von Meiningen. Aschendorff Verlag, Münster 2016, ISBN 978-3-402-13139-8 (die sogenannte „Vita maior“).
    • Erstveröffentlichung in 16 Folgen unter dem Titel Die Legende der heiligen Hedwig. Nach der ältesten deutschen Übersetzung. In: Eichendorff-Hefte. Geschichte – Kultur – Literatur, Jgg. 2006 bis 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.biografiasyvidas.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, oppført som svatá Hedvika, BHCL-UUID d6ed8122-7585-4045-a2fc-58d1f8747fd9[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Hedwig von Schlesien, Ökumenisches Heiligenlexikon ID H/Hedwig_von_Schlesien.htm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Hedwig von Schlesien, FemBio-ID 12956, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.1143[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GCatholic.org, GCatholic person ID 68714, oppført som Hedwig of Silesia[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Hedwig of Silesia, SNAC Ark-ID w6ps20tg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g Per Einar Odden: Den hellige Hedvig av Schlesien (1174-1243), katolsk.no, 17. juli 2005, sist endret 28.11.2015, lest 15. mars 2024.
  9. ^ [https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bwolimir.html
  10. ^ "Bones of 13th century saint found hidden inside small silver coffin", STUART DOWELL MARCH 16, 2020, The First News
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hedvig_av_Andechs&oldid=24336651»