Hard-top

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hard-top er en betegnelse som har to betydninger innen samme felt. Det kan enten bety avtagbart, solid tak til en cabriolet, eller en bestemt type bilkarosseri med fast tak av en spesiell utførelse. Det kan også bety avtagbart, solid tak til en båt.

Hardtop karosseri[rediger | rediger kilde]

I denne sammenhengen betegner "hardtop" en biltype med to eller fire sidedører, ståltak og A- og C-stolper som bærer dette. Dørene har ikke vindusrammer, noe som innebærer at biltypen får store sammenhengende vindusflater på sidene ettersom taket kun bæres av de fire hjørnestolpene foran og bak. Betegnelsen er i sin opprinnelse amerikansk, men er også brukt i Europa.

Ford Taunus 20M P5 hardtop

En typisk hardtop er en sportslig bil med to dører og konvensjonelt bagasjerom, men firedørs utgaver er ikke uvanlig og det finnes også hardtop stasjonsvogner.


Avtagbar hardtop[rediger | rediger kilde]

I sin opprinnelige betydning betyr hard-top en overdel som kan tas av og bilen brukes «toppløs» når vær eller klima ligger til rette for det. En hard-top av denne typen kan høre til bilen originalt eller være et ettermarkedsprodukt til biler som ikke har det originalt. Mange biler har soft-top i tillegg, altså løsninger med mykt, sammenleggbart tak. Det er imidlertid også eksempler på biler med avtagbart tak som ikke har slike, f.eks Triumph Herald. Mange biler ble levert originalt med begge løsninger, semi-permanent hard-top for vinterbruk og lettbetjent soft-top for den varme årstid Et eksempel er Toyota MR2.

Det finnes også hard-top typer som fungerer som kalesjen gjør på en vanlig cabriolet. Bilen ser ut som en vanlig bil helt til man trykker på knappen som er til å legge taket nedi bagasjerommet. Den første bilen som kom med dette var Peugeot 402, men det kanskje mest berømte eksemplet er Ford Skyliner.

1957 Ford Fairlane 500 Skyliner