Hans Barhow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Barhow
Født1704Rediger på Wikidata
Kvernes
Død1754Rediger på Wikidata
København
BeskjeftigelseAlkymist, prest, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
NasjonalitetDanmark-Norge

Hans Barhow (født 1704 i Qværnæs (Kvernes), død 17. mai 1754 i København) var en norsk prest, alkymist og forfatter, mest kjent for sine etterlatte manuskripter med erindringer, historier fra den norske og danske landsbygden samt hoffsladder og historier fra adelige, geistlige og borgerlige miljøer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans Barhow var sønn av sogneprest i Kværnes Amund Barhou (1697–1728) og hustru Ingeborg Hansdatter Spydeberg.

I 1720 reiste han med sin bror Lars og en yngre søster til København, hvor han senere ble immatrikulert ved Universitetet. 1721 tok han baccalaureusgraden og avsluttet studiet to år senere med teologisk embetseksamen.

Reiseledsager og huslærer[rediger | rediger kilde]

I noen år var han farens kapellan i Kværnes, men fant seg ikke til rette under de små forholdene på Nordvestlandet. I syv år var han reiseledsager for velstående, unge menn på kontinentet, hvor han etter egne opplysninger også var innskrevet ved forskjellige universiteter (Jena, Amsterdam og Halle). Barhow tok aldri magistergraden, men ble allikevel en lærd mann etter datidens målestokk.[1] Han hjalp sin bror presten Lars Barhow med en avhandling om Nordlyset og utga den på tysk for ham.[2]

Omdømme[rediger | rediger kilde]

Han har vært betegnet som en dyktig student, et vittig hode og en god botaniker.[3] Innenfor akademiske krester, var han berømt som svirebror og skjørtejeger, og myndighetene fryktet hans skarpe tunge.[2] Barnow livnærte seg som huslærer, men hans store lidenskap – foruten kvinner – var gullmakerkunsten.

Sensuren i eneveldet[rediger | rediger kilde]

Den 16. mai 1754 hadde Barhow tilkalt barberen, som årelot ham mot sterke smerter i brystet. Den 50 år gamle teologen døde følgende natt på sitt værelse i Dybensgade i København. Myndighetene hadde mistanke om at Barhows etterlatte papirer kunne inneholde anstøtelige opptegnelser. Sensur var en del av den politiske hverdag, og kongehuset tålte ikke offentlig kritikk av noe slag. Men øvrigheten var også interessert i eventuelle eventuelle etterlatte skrifter som kunne bekrefte Barhows rykte som gullmaker. Boet ble straks etter hans død forseglet, og en undersøkelseskommisjon nedsatt. Astronomen Christian Horrebow (1718–76) og teologiprofessor Johan Christian Kall (1714–75) brukte to år på å gjennomlese papirene, og konkluderte med at de burde kasseres.[4]

Sensorene hadde, foruten avskrifter fra vitenskapelig litteratur innen flere fagområder, funnet løse dagboksnotater som blant annet inneholdt ufordelaktige historier om navngitte personer og de kongelige. En hel skrivebok viste seg å inneholde kritiske notater om Norges situasjon, med forslag til opprettelse av et skiløperkorps og dyrkning av jordepler. Den sterkeste kritikken lød:

Ikke een eneste i Geheime Conseil, som veed af Norge at sige; deraf er kommet saa me­get dumt ud. Ingen Normand promoveret uden extra Gave. Objectio: ey appliceret til Studeringer. Men dumme Dänen [2]

Barhows tekster er bramfri og forteller også om egne utskeielser med alkohol og det erotiske. Han viste en lidenskapelig interesse for kvinner av det gode borgerskap, samt for fornemme folks maitresser. Han fikk omsider satt sine iakttagelser i system; nesten 400 kvinner ble kvalifisert til opptagelse i hans dagbok. I fortegnelsen fortelles det blant annet at i:

"Dalschous Gaard" i Lille Kongensgade bor "en Brændevinsmand. Enkemand. God Næring. Har to Døtre, hvoraf en ret køn. Hedder Ane. . . Der bor og en Fyrbøder. Han hedder Müller, har 4 Døtre, kun 1 Søn, en hos Grevinde Plum, smuk Pige. Vrikker, naar hun gaar".[5]

Register over nogle af Stadens Quarterer[rediger | rediger kilde]

Vejviser eller Register over nogle af Stadens Quarterer er av topografisk, personal- og kulturhistorisk verdi som beskrivelse av København på midten av 1700-tallet. Arbeidet er så vidt man kan se foregått ved at Barhow har vandret fra hus til hus i de kvarter han har ønsket å beskrive. Her har han utfrittet beboere og lyttet til sladder i vertshusmenn- og øltapperes boder.[2] Øster Kvarter – den gang et center for det borgerlige København – er det kvarter som er mest utførlig beskrevet. Her hadde også Barhow sitt eget losji, og hans beskrivelser har særlig verdi, fordi området ble ødelagt av brann i 1795.

Manuskriptene (minus Reflexioner over Norge og den norske Nation med videre) ble henlagt i det danske Rigsarkivet, og unngikk således kassasjon. Her ble de liggende upåaktet, til opptegnelsene om København og deler av dagbokserindringene ble utgitt i 1920 under tittelen Københavns Veiviser 1748.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vasstveit, Oddvar: Tidlige spor av europeiske opplysningsideer blant geistligheten på Nordvestlandet, Heimen, 2016, s. 23–41
  2. ^ a b c d Clausen, Julius: Cand. theol. Hans Barhow og hans Kjøbenhavns Veiviser fra 1748, særtrykk av Historiske Meddelelser om København 1920, s. 485–545
  3. ^ Olsvig, Viljam: Ludvig Holbergs unge dage : med forskjellige bidrag til det historiske tidsbillede, Kristiania, 1912, s. 483
  4. ^ «Vasstveit, Oddvar: Gud straffe mig ei for min hofmod, sagde Jyden, da fich et par nye tråskor, Danske Studier, 2000, s. 5–6» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2016. Besøkt 11. september 2016. 
  5. ^ Fleischer, Jens: København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag, København, 1985 Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.