Günther Prien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Sannsynligvis tildels maskinoversatt, vanskelig å berge
Günther Prien
Der Stier von Scapa Flow, The bull of Scapa Flow
Født16. jan. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Osterfeld[5][2]
Død7. mars 1941[6][7]Rediger på Wikidata (33 år)
Atlanterhavet[8]
Falt i strid
BeskjeftigelseMilitært personell (1933–1941), soldat (1933–1941) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKönigin Carola Gymnasium (–1924)
Katharineum zu Lübeck
Marineschule Mürwik (1933–1934)[9]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1931–)
NasjonalitetDet tyske riket
UtmerkelserJernkorsets ridderkors med eikeløv (1940)[10][6][11]
Jernkorset av 2. klasse (1939)[12]
Jernkorset av 1. klasse (1939)[12]
Jernkorsets ridderkors (1939)[13][14][12]
Wehrmacht tjenestemedalje (1937)
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartKriegsmarine[15][16][17][18]
Militær gradKorvettkaptein (1. mars 1941)[19][18]
Kommandoer«U 47»[19]
Deltok iDen spanske borgerkrig,[20] andre verdenskrig[16][18]
Tjenestegjort ombord påSMS Königsberg, U-3, U-26, «U 47»
Günther Prien på Commons

Günther Prien (født 16. januar 1908, antatt omkommet 7. mars 1941) var korvettenkapitän og et av de mest fremtredende tyske ubåtess under andre verdenskrig.

Han var den første ubåtkommandør og den andre i Kriegsmarine som ble tildelt «Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes» (Jernkorsets ridderkors). Under Priens kommando senket ubåten «U 47» over 30 allierte skip med en total tonnasje på ca. 200 000 tonn. Hans mest berømte dåd er senkingen av det britiske slagskipet HMS «Royal Oak», noe som ga ham ridderkorset.

Tidlig maritim karrière[rediger | rediger kilde]

Prien var en av tre barn av en dommer. Etter at foreldrene skilte seg, vokste han opp i Leipzig. Prien sluttet seg til Handelsmarine i 1923, gikk tre måneder på sjømannsskole i Finkenwerder i Hamburg, og gikk til sjøs som byssegutt på den tremastede fullriggeren Hamburg. Hans første ferd gikk til Azorene, Pensacola, Hobart (Tasmania) og Falmouth. Under en seiling til Cork i oktober 1925, ble skipet overrasket av en storm og gikk på grunn i nærheten av Dublin. Fartøyet ble forlatt og senere erklært vrak. Prien og mannskapet ble tatt til Bremerhaven og deretter Hamburg, hvor Prien fikk sine papirer som sjømann og fant at kostnaden av varer han hadde brukt ombord overskred seks månedslønner.

På stø kurs mot styrmannspapirer, mønstret Prien på Oldenburg, som var en annen fullrigger (som nevnt i Jost Metzler bok The Laughing Cow ': The Story of U-69). Mens han fortsatt var lettmatros om bord på Oldenburg, tok Prien Metzler, som senere ledet U-69, under sine vinger. Metzler forteller i begynnelsen av The Laughing Cow hvordan hans forhold til Prien var "svært anstrengt" i starten, og hvordan Prien som ung sjømann, "kan til tider være svært hard og urettferdig." Senere ble de gode venner.

Etter flere år med arbeid og studier som sjømann, tok Prien de nødvendige eksamener, fikk sitt styrmannssertifikat og operatørsertifikat for radio. Han mønstret på sin første seilas som offiser, og ble fjerde styrmann på passasjerskipet San Francisco fra Hamburg. Han hadde knapt begynt sin tjeneste da skipet kolliderte med et annet fartøy, Karlsruhe, i tett tåke i skipskanalen nær Hoheweg fyr.

Prien, som hadde gått forut for å overvåke forberedelsene til å droppe ankeret som en forholdsregel, var den første til å se den motgående Karlsruhes lys da hun kom ut av tåken. Noen uker senere ble han innkalt til en gransking av ulykken ved sjørettsdomstolen i Bremerhaven, noe som fikk ham til å frykte at han ville bli lastet for kollisjonen og miste sin nye lisens, og dermed ende sin gryende karriere som offiser i handelsmarinen når den var så vidt begynt, men domstolen avgjorde at været var utelukkende å klandre for ulykken.

Prien besto sin kapteinseksamen og fikk sin kapteinslisens i januar 1932, men var ikke i stand til å finne arbeid på grunn av den alvorlig reduksjonen i den tyske skipsfarten under depresjonen. Han returnerte til Leipzig, men da han mislyktes i å finne arbeid der også, ble han tvunget til å be om kommunal støtte til sitt livsopphold. Sint på den udugelig og korrupte regjeringen, som virket kraftløs i å takle landets økonomiske katastrofe, sluttet han seg til det nasjonalsosialistiske partiet i mars 1932. (I Wolf Pack: Historien om ubåten i andre verdenskrig , Gordon Williamson sier at marinen ikke tok imot medlemmer av nazipartiet NSDAP eller SS og han ble pålagt å tilbakekalle sitt medlemskap i partiet før han kunne tiltre.) Lei og rastløs, i august 1932 sluttet Prien seg til Vogtsberg frivillige arbeiderkorps på Olsnitz, der han bokstavelig talt gravde grøfter i flere måneder, raskt stigende til rang av gruppeleder og nestleder og til leirsjef.

Etter å ha hørt at marinen gav kommisjoner til handels-marineoffiserer for å fylle sine rekker etter tapet av Niobe, søkte Prien seg til Riksmarinen den 16. januar 1933, og ble akseptert som "Offisersaspirant" med rang som vanlig sjømann. Han gjennomgikk standard opplæring og tjenestegjorde på den lette krysseren Königsberg før han ble sendt til ubåttrening i Kiel. På slutten av ubåttreningen ble han sendt til U-26 ved Deutsche Schiff- und Maschinenbau AG-verftet (Deschimag) i Bremen som førstestyrmann. U-26 var på den tiden under kommando av Kapitänleutnant Werner Hartmann. U-26 gjennomførte to patruljer i 1937 (6. mai til 15. juni og 15. juli til 30. august) under den spanske borgerkrigen.

Prien steg jevnt i rang fra Fähnrich zur See i 1933 til Oberfähnrich zur See i 1935 Leutnant zur See også i 1935 da Oberleutnant zur See (løytnant) i 1937. Han ble utnevnt til kommandere den nye Type VIIB U-47 på hennes jomfrutur (17. desember 1938) og forfremmet til Kapitänleutnant 1. februar 1939. Prien giftet seg med sin forlovede Ingeborg i 1939.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Der U-Boot-Krieg, 1939–1945, side(r) 183[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000127, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 131896158[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Korvettenkapitän Günther Prien, side(r) 149[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ uboat.net, besøkt 19. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.uboat.net[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ubootarchiv.de, besøkt 9. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ubootarchiv.de, besøkt 19. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.uboat.net, besøkt 8. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c www.uboat.net, besøkt 8. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ uboat.net, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Der U-Boot-Krieg, 1939-1945, side(r) 282[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ https://uboat.net/men/prien.htm; besøksdato: 6. juli 2018.
  16. ^ a b http://www.ubootarchiv.de/ubootwiki/index.php/G%C3%BCnther_Prien; besøksdato: 6. juli 2018.
  17. ^ Der U-Boot-Krieg, 1939-1945: Die Ritterkreuzträger der U-Boot-Waffe von September 1939 bis Mai 1945. Der U-Boot-Krieg, 1939–1945 (tysk). E.S. Mittler & Sohn. 2003. ISBN 978-3-8132-0515-2. OL 612674M. Wikidata Q54989541. 
  18. ^ a b c Der U-Boot-Krieg, 1939-1945: Die deutschen U-Boot-Kommandanten. Der U-Boot-Krieg, 1939–1945 (tysk). 1. mars 1996. ISBN 3-8132-0490-1. Wikidata Q55434785. 
  19. ^ a b https://www.uboat.net/men/prien.htm; besøksdato: 8. mars 2018.
  20. ^ http://www.ubootarchiv.de/ubootwiki/index.php/U_26; besøksdato: 19. mars 2018.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Günther_Prien&oldid=22560479»