Guri på møkkahaugen

«Guri på møkkahaugen» er en gammel vise av ukjent opprinnelse. Alf Prøysen samlet den inn til sin spalte i Magasinet for Alle i 1954, og den ble senere presentert i boka De gamle visene.

Teksten

1.Jeg har et grepa hjerte som er stort og rikt og godt,
og dette store hjerte mitt det har a Guri fått.
Jeg synes nå det var snodig at jeg a Guri fikk,
men nå skal du få høre åssen dette for seg gikk.

2.Første gang jeg så a Guri sto a på en gjødselshaug,
jeg syns ho var så god og rar og tjukk og trind og rau.
Og hjertet mitt det banka og det hamra og det slo,
jeg tenkte dægern færa meg du Guri du er god.

3.Så rusla jeg så saktelig til gjødselshaugens topp,
hu Guri sto og flirte da hu så jeg kom dit opp.
Så sto vi der og elska slik at gjødsla om oss skvatt
men akk, det endte brått, for vi i gjødselshaugen datt.

4.Først så vi på hverandre, og så så vi oss omkring
vi to vi tenkte på ingen verdas ting,
og naturen var så nydelig og lerka triller slo,
og gamle grisepurka slafsa mjøl ut av ei tro.

5.Så spurte jeg a Guri: Vil du bli min ekteviv,
hu svara med å slå begge arma rundt mitt liv.
Og at vi to skal få mange små det tror jeg nok du vet
for kjærlighet og gjødsel det er et tegn på fruktbarhet