Gunde Lange

Gunde Lange
Død		1647
Far		Frederik Lange
Gravlagt		Lavranskirken
Våpenskjold

Gunde Lange (født ca. 1570, død ca. 1645) var en norsk offiser og godseier med store besittelser i Norge og Danmark.

Gunde Lange var sønn av Dorthe Christoffersdatter Lindenov og Frederik Lange (død 1612). Farsslekta var jysk adelslekt, Gundes farfar kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene. Frederik var lensherre i Tønsberg og da han døde overtok sønnen Tønsberg len med St. Olavs kloster. Han eide betydelige jordegods i Norge og Danmark; i 1625 utgjorde det omkring 2 562 tønner hartkorn. Han eide godsene Søfde i Skåne, Brunla, Fossesholm, Strømsgodset, Falkensten, Melø, Fritsø, og gods på Romerike, i Aker, Follo, Hedemarken og langs vestkysten fra Sunnhordland til Senja og Trondenes, foruten gammelt norsk adelsgods på Shetland. Lange styrte sine mange gods på en lite heldig måte og i 1626 måtte han selge alle sine danske gods og det meste av det han eide i Norge. I 1633 måtte han gi avkall på Tønsberg len.

Gunde Lange ble ansett for å være en av de fremste i den norske adelen. Ved landmilitsens opprettelse i Norge 1628 ble han oberstløytnant med kommando over det tønsbergske regiment og fungerte fremdeles som oberst under Hannibalsfeiden 1644–1645, da han lå ved grensen mot Sverige på strekningen fra Halden til Vinger. Han var på det tidspunktet en gammel og skrøpelig mann som fikk assistanse av sønnen, generalkrigskommissær Niels Lange, major Jens Bay og magister Kjeld Stub, som tidligere hadde reist utenlands med hans sønner. Gunde Lange synes å være død ikke lenge etter at krigen var slutt.

Gunde Langea hustru, Anne Hansdatter Litle (eller Basse), var datter av den norske kansler Hans Pedersen Litle (ca. 1540–1602) til Fossesholm.

Kilder

• Dansk biografisk Lexikon