Gubben Lars og trillebåra

«Gubben Lars og trillebåra» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte det i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956. Han omtalte den som en vise av ukjent opprinnelse.

Teksten

1.Gubben Lars var ganske noe av en raring
folk fortalte han var litt tåkete der
hvor han hadde hjernemassen i forvaring
døm nå selv når du får høre dette her.

2.Gubben Lars var ganske ensom her i verden,
halt og skakk og skjev og hvit i skjegg og hår,
men han fikk seg da en følgesvenn på ferden
da han kjøpte seg en gammel trillebår.

3.Gubben Lars og trillebåra var på vandring
titt og trutt og hjulet skrek og dreiet rundt.
Og når trillebåra røk til en forandring
drog han ståltråd rundt hvor skrammelet gikk sundt.

4.Gubben Lars og trillebåra tok en ende
med forferdelse en lørdagskveld i vår.
For det hendte seg at det tok til å brenne,
i den hytten hvor de delte livets kår.

5.Gubben Lars kom til å våge seg så nære
at hans skjegg og hår begynte til å svi,
og han skrek: Nehei så drabelen fortære
jeg vil ikke miste trillebåra mi.

6.Gubben Lars skjøt modig hjertet opp i barmen
han vil minnes, ja så lenge verden står.
For han stupte seg på hodet inn i varmen
og ble stekt ved siden av sin trillebår.

7.Dagen etter traff en lyd Sankt Peters øre
mens han morgentur ved himmelporten gikk.
Og han mumlet: Denne har nok glemt å smøre
for det var en gudsjammerlig musikk.

8.Der hvor veien deler seg i tvende veie
fikk han se det strøk en gammel mann forbi.
Han skjøv foran seg en gammel fillegreie
det var Gubben Lars med trillebåra si.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974