Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889
Gruvearbeiderstreiken i Ruhrområdet i 1889 var den første organiserte streiken i gruveindustrien i Ruhrområdet. Streiken ble utløst av flere tiårs oppsamlet spenning, og omfattet på det meste omkring 90 % av de daværende 104 000 gruvearbeiderne. Oppstanden begynte i Bochum 24. april og i Essen 1. mai, og bredte seg spontant til andre steder. En sentral streikekomité ble dannet, og arbeiderne krevde lønnsøkninger, innføring av åtte timers arbeidsdag, og la frem en rekke andre krav. Streikekomitéen sendte også en deputasjon til keiser Vilhelm II av Tyskland for å legge frem sine krav. Selv om han kritiserte streiken, innrømmet han retten til å overprøve klagene offentlig. Da foreningen for gruvedriftens interesser i Oberbergamtsbezirk Dortmund signaliserte imøtekommenhet overfor kravene, dabbet streiken langsomt av.