Hopp til innhold

Grenselag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cumulusskyer pleier å markere toppen av grenselaget. De kan ikke stige høyere, for mellom grenselaget og den frie atmosfæren ligger et sperrelag[1], et inversjonslag, som hindrer videre oppstigning. Unntaket er selvsagt når det ikke finnes et slikt lag, og skyene blir dypere og dypere til de skiller ut nedbør.
Grenselaget rundt en menneskehånd. Bildet er et Schlieren-fotografi. Grenselaget er den lysegrønne linjen; som synes best langs håndbaken og oppover mot fingerspissene. (Klikk på bildet for å åpne en høyoppløst versjon.)

Grenselag er et begrep som innen fysikk og kjemi betegner et sjikt som enten avgrenser et stoff, eller danner skillet mellom to stoffer.[2] Det kan være luften umiddelbart nær et menneske, overflatelaget i havet eller det nederste laget i atmosfæren. Felles for alle typer grenselag er at de er "koblet" til overflaten mer direkte enn lagene lenger borte.[2]

Grenselaget i atmosfæren

[rediger | rediger kilde]

Grenselaget i atmosfæren er der temperaturen som regel varierer mellom dag og natt – over grenselaget er døgngangen i temperatur liten.[3]

Vindstyrken vil generelt være lavere i grenselaget på grunn av friksjon, men lokale effekter kan også forsterke vinden gjennom fjorder og daler, såkalte traktvinder, og ned fjellsider i hydrauliske sprang. Den beryktede østavinden i Bodø henger sammen med terrenget i Saltfjorden, og bare 800 meter over bakken er vindforholdene langt mindre påvirket av topografien.[4]

I tillegg kan grenselaget ha sin helt egen vind som følge av temperaturforskjeller langs en skråning. Katabatiske vinder er eksempler på det.

Vindretningen i grenselaget kan virke ganske vilkårlig sammenliknet med den regelmessige strømmen høyere oppe i atmosfæren, men vil alltid være mer påvirket av terrenget på bakken.

Dybden på grenselaget i atmosfæren er typisk rundt en kilometer, men dette vil henge sammen med tid på dagen, årstid, vær og klima. På kalde vinternetter i indre strøk av Norge, for eksempel på Finnmarksvidda, kan grenselaget være under 50 meter. Da vil temperaturen være på sitt laveste nær bakken og stige brått oppover, ofte mer enn 1 °C per meter aller nærmest bakken.[5] Er det derimot varmt og sommerlig, kan grenselaget gå flere kilometer opp i atmosfæren, og det vil være høyest på ettermiddagen.

Uttrykket "grenselag" kommer fra aerodynamikken, der laget kan sees ganske tydelig med visse typer grafikk.[6] I atmosfæren er det ikke like åpenbart at laget skiller seg skarpt fra øvrige lag, men i mange værsituasjoner er det god grunn til å tale om et slikt lag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Finn Spinnangr (1929). «Været og hvordan det forutsies». www.nb.no. Aschehoug. Besøkt 5. november 2021. «Men selv om sommeren når konveksjonen ikke høiere enn til ca. 1000 m.» 
  2. ^ a b Holtebekk, Trygve (28. desember 2020). «grenselag – fysikk og kjemi». Store norske leksikon. Besøkt 5. november 2021. 
  3. ^ Seter, Kristin (30. september 2021). «Gradientvind : Grenselag og fri atmosfære». Store norske leksikon. Besøkt 5. november 2021. 
  4. ^ Gya, Stine Karlsen (2008). «Orografiske effekter på vindfeltet i Saltfjorden». Besøkt 5. november 2021. 
  5. ^ «Åtte grader kaldere på hundre meter». TV 2 (på norsk). 7. januar 2010. Besøkt 5. november 2021. 
  6. ^ RW Stewart (1979). «The atmospheric boundary layer». Besøkt 5. november 2021. «The term has been borrowed from aerodynamics. In aerodynamics the boundary layer is a phenomenon which can be defined quite sharply and, with appropriate flow visualization techniques, can be seen and photographed.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grenselag&oldid=22050722»