Grav Skolekorps

Grav Skolekorps ble etablert i 1923 og teller i dag om lag 80 musikere fra Grav skole og Steinerskolen i Bærum.

Historie

Det var en gruppe foreldre etter initiativ fra Anton Bøe, Aug. H. Brenne, Stenbye og Løvstad som sammen med Grav skoles rektor og lærere tok initiativet til å danne et skolekorps våren 1923. Det var en stor oppgave disse tok på seg. Det måtte skaffes penger til instrumenter, noter, uniformer og en rekke andre effekter. Interessen var imidlertid stor også blant distriktets beboere som ga sine bidrag på ulike tilstelninger, lotterier etc. Den første kontingent ble fastsatt til 25 øre pr uke.

Allerede den første julen spilte korpset på skolens juletrefest, og påskemorgen 1924 spilte korpset på forskjellige steder i skolekretsen. Påskespillingen ble en fast tradisjon i mange år fremover. Det fortelles at de spilte på 10-12 steder. Til spillingen 17. mai 1924 hadde korpset fått uniformer som besto av en lang blå skinnbukse, en noe lysere blå skjorte og en mørk rund kalott på hodet. Uniformen hadde mye felles med feierdrakter. Med stolthet marsjerte «feierguttene» til Stabekk skole, for å slå følge med andre skoler til Bjerkelunden hvor dagen skulle feires. Den første korpsturen ble også arrangert dette året.

Den første dirigenten i Grav skoles guttemusikkorps het Håkon Larsen. Han ble titulert fanejunker.

Korpsets drift har i alle år vært basert på stor dugnadsinnsats. I 1939 fikk korpset for første gang tilskudd fra kommunen. Beløpet var på 91 kroner. Den gang som nå, utgjorde tilskuddet bare en liten del av hva som trengs for å holde korpset i gang.

I 33 år var korpset et guttekorps. I 1956 fikk jentene slippe til. og navnet ble endret fra Grav skoles guttemusikkorps til Grav skolekorps. Den første jenta som kom med spilte stortromme.

I 1958 ble det for første gang tent julegran på skoleplassen, noe korpsets styre fikk i stand. Korpset spilte julesanger, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd.

En annen tradisjon som korpset stadig holder ved like er å spille på åpningen av ”Vivil-lekene” på Nadderud stadion.

Medlemstallet i korpset lå fra starten og utover de første årene et sted mellom 25 og 30. Etter krigen steg antallet og var i 1963 kommet opp i 85. Ved 50-årsjubileet i 1973 var antallet 128, medregnet aspirantene, og korpset var på den tiden Bærums største skolekorps.

Styre og stell

Til å begynne med var skolen noe involvert i styret, men snart var dette noe foreldrene selv hadde det hele ansvaret for. Under krigen forsøkte styret å holde korpset samlet og fortsette øvelsene, men måtte gi opp da tyskerne rekvirerte Grav Skole.

Styrets oppgaver har i alle år vært å lede korpsets drift, arrangere konserter og turer etc, organisere ulike dugnader, kjøpe inn instrumenter og annet utstyr, skaffe dirigent og instruktører, og sist, men ikke minst sørge for medlemmenes trivsel.

Blant inntektsbringende aktiviteter kan nevnes at korpset i flere år arrangerte bingo i Nadderudhallen. Korpset har også hatt mange ulike spilleoppdrag, ved alt fra julesvømming i Nadderudhallen til bryllup.

Instruksjon

I begynnelsen var dirigent og instruktør samme person, men etter hvert ble det flere instruktører.

I dag får fleste musikantene opplæring gjennom den kommunale musikkskolen. Fordi behovet overgår antall plasser - spesielt nå som rekrutteringen til korpset er så god - er det også mye instruksjon i egen regi (dels foreldre og dels musikanter i hovedkorpset som også har gjennomgått kurs for dette).

Uniform

Siden den første «feieruniformen» fra 1924 har korpset hatt flere uniformer. Dagens design er den sjette i rekken og stammer fra 1962. Den består av blå jakke, grå bukse samt blå og rød lue. Musikantene har i tillegg et mindre uformelt antrekk som består av rød korpsgenser og blå caps. I 2002 kom uniformen på andreplass i Budstikkas uniformskonkurranse (bare slått av Smågardistene).

Turer og stevner

Allerede i 1924 la korpset ut på sin første tur. Det var en dagstur med tog til Eidsvoll og Skibladner til Gjøvik hvor det ble holdt konsert.

De neste årene dro korpset på flere lange turer: I 1925 varte turen i åtte dager. Ferden gikk til Kongsberg, Notodden, Sandefjord, Larvik og Stavern. I 1926 reiste korpset rundt i Akershus og Østfold på en tur som varte i 10 dager. Den lengste turen i korpsets historie var i 1927 da de var borte i 17 dager! Ferden gikk til Trondheim, Nordmøre og Kristiansund. Korpset hadde for anledningen leid en fiskeskøyte for sitt tokt! Det ble holdt en rekke konserter. Hjemreisen gikk via Molde og Åndalsnes.

Det var ikke hvert år slike turer kunne arrangeres, men turer ble det likevel, rundt om på Østlandet. I 1933 feiret korpset 10-årsjubileum i Bjerkelunden med ni gjestekorps. I 1937 deltok korpset på landsstevnet i Sarpsborg iført nye uniformer. Etter krigen sto det dårlig til med økonomien, men i 1949 ble det en tur til Kristiansand.

I 1952 fikk korpset sin første utenlandstur, en 4-dagers tur til København. Senere på 1950- tallet gikk turen flere ganger til Sverige, blant annet til Uppsala og Stockholm. I 1955 var det en stor ære for korpset å bli tatt ut til å representere Norge og landsforbundet på et stevne i Kranfors i Nord-Sverige. Ellers deltok korpset på flere landsstevner og andre stevner rundt om i Norge. I 1958, da korpset var 35, år ble det arrangert et stort jubileumsstevne på Grav skole. Her deltok ca 600 musikanter fra hele Bærum.

På 1960-tallet gikk ferden stadig til Danmark (Århus) og Sverige (Trollhättan, Vänersborg, Åmål og Kristinehamn), men også utenfor Skandinavia. I 1963 dro korpset på sin første Tysklandstur. Ferden gikk til Eckernförde. I 1969 ble det en ny Tysklandstur som varte i hele 14 dager.

Som 40-årsjubilant arrangerte Grav skolekorps i 1963 stevne i Bjerkelunden i anledning Sangens og musikkens uke, med åtte korps og to sangkor til stede. Ellers deltok korpset stadig på stevner rundt om i Norge. I 1964 var det landsstevne på Ullevål stadion med rundt 20 000 deltakere! Korpset var også flere ganger vertskap for korps fra inn- og utland som det hadde besøkt.

Korpset har siden hatt mange turer til Danmark, Sverige og Tyskland, men også andre land er besøkt. Ved 50-årsjubileet i 1973 gikk ferden helt til Jugoslavia, mens den i 1978 gikk til Liechtenstein. 65-årsjubileet i 1988 ble markert med tur til Isle of Man.

I de senere årene har det utviklet seg en praksis der korpset tar en lengre jubileumstur hvert femte år og kortere turer innen Skandinavia ellers. De tre siste jubileumsturene har gått til Jersey (1993), Frankrike/Nederland (1998) og England/Skottland (2003). I dag prøver vi å reise utenfor Norden hvert annet år.

Besetning

Grav Skolekorps har janitsjarbesetning dvs. både treblåserinstrumenter (fløyte, klarinett, saksofon) og messing (kornett/trompet, horn, baryton, trombone og tuba). Vi har også et stort spekter av slagverkinstrumenter og legger vekt på at de som spiller slagverk får undervisning på ulike trommer, pauker, trommesett og melodisk slagverk (klokkespill/xylofon).

Eksterne lenker

• Korpsets hjemmeside