Gjetergutten sang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Gjeterguttens sang» er en vise skrevet av biskop Bernt Andreas Støylen (1858–1937). Sangen kalles også «Biskop Støylens gjetervise» og «Den gang da jeg var liten». Støylen var biskop i Agder fra 1914 til 1930. I 1920 utga han boken «Salmer og åndelige sanger», og i 1925 laget han Nynorsk Salmebok i samarbeid med Anders Hovden. «Gjetergutten sang» har også stått i skolens lesebøker, og er innspilt på Frem fra Glemselen kap.16 med Helge Borglund.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Den gang da jeg var liten og gjette mor sin ku,
    da vet jeg sped og liten jeg minnes det ennu.
    Ja, da var verden mindre og meget mere god,
    jeg så til verdens ende der jeg på fjellet sto.
  2. Da der var regn og tåke da ble jeg våt som dy
    jeg brukte far sin frakke og ingen paraply.
    Når kua den sto stille da gikk det enda an,
    å skjule seg for regnet når jeg kom til en gran.
  3. Jeg gikk med store tresko bindt med birkekvast
    behøvde ei å frykte for å trå på noen kvast.
    Og buksene de bretta jeg langt opp under kne
    for det var skikk i bygda for den som gjette fe.
  4. Mens gjøken gol i lia og seljefløyta låt
    og kua gikk i lia det bort i fjellet gråt.
    Jeg hørte bjellas ekko i veggen av et fjell,
    jeg trodde det var huldra som hadde der sitt spell.
  5. Når sola tok te dale ved fjøset møtte mor,
    jeg hørte vennlig tale av søster lill og bror,
    Har du oss bær å give, er alle kuer her,
    de taltes ved å nevne på navn dem hver i sær.
  6. Den gang var statens penger for småfolk ei i bruk,
    vi hadde ingen skatter for lensmann eller fut.
    Men kom der oss i mellom en gjeld som ofte traff
    da var det likegyldig å dekke med en knapp.
  7. Den tiden sakte skrider nå er jeg sytti år,
    men aldri så fornøyet som i mine barndomsår.
    I fars og mor sin hytte der er det trygt og godt,
    jeg vil ei den bortbytte mot noe kongeslott.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frem fra glemselen, Per Johan Skjærstad, Stokke Forlag 2000