Gjengangeren (vise)

«Gjengangeren» er en skillingsvise som skal ha sitt opphav fra Sørlandet, og skal være skrevet i Arendal rundt 1810, forteller Per Johan Skjærstad i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen».

Teksten

1. Bak klippen ved den nøgne strand sto mannen nattens guddom opp,
   og spredte lys på havets rand og lys på ranke treets topp.
2. Maria da sin hvile nøt og nevnte Aksels skjønne navn
   så lyst en kjærlig stemme lød, La Aksel hvile i din favn.
3. Hun reiser seg med engstet sinn men sank så atter ned igjen.
   Med dødens blekhet på sitt kinn hun så sin evig elskede venn.
4. Maria føl min kolde barm den banker ikke mer for deg
   nu hviler jeg i havets arm Maria gråt ei mer for meg.
5. I tvende døgn meg stormen drev som viden skum på havet om
   min tro på gud meg aldri svek men ingen ingen redning kom.
6. Og da jeg sank i havet ned mitt matte hjerte slo for deg
   forbi er stormen jeg er fri Maria gråt ei mer for meg.
7. O pike stans din dype sorg vi samles hist i paradis,
   da leker vi i engleborg der er vi trygge for forlis.
8. Da hanen gol bort skyggen fór ei mere Aksel viste seg.
   Vi minnes dog han siste ord, Maria gråt ei mer for meg.

Eksterne lenker

• Gode gamle viser frem fra glemselen. Oslo: Gyldendal. 1982. ISBN 8205140693.