Gilde Non Plus Ultra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gilde Non Plus Ultra er navnet på den mest lagrede akevitten i Vinmonopolets sortiment av norske akevitter. Den produseres av Arcus, og har tolv års fatlagring. Fram til 2000 hadde den ti års fatlagring.

Navnet Gilde var resultatet av en intern navnekonkurranse i Vinmonopolet i 1953, og har ingenting med Gilde Norsk Kjøtt å gjøre. Navnet peker på ordets opprinnelige betydning, som er et godt ete- og drikkelag. Dagens navn fikk den i 1970,[1] der Non Plus Ultra, latin for «intet utenom det beste», ble hentet fra H. Poulsen & Co Destillation Aktieselskab.

Den kalles gjerne «Gilde Brun» for å skille den fra den lysere Gilde Taffel.

Krydringen er hemmelig. Smaken ble utviklet av en av Vinmonopolets tidligere direktører, og den ble markedsført fra i 1950-årene til tross for at der var en regel om minimumsomsetning som den var for dyr til å oppnå. Den er en blanding av gamle destillasjoner fra Løiten Brenderi, Oplandske Spritfabrik og Lysholm.

På slutten av 1960-tallet ble det gjort et eksportfremstøt mot det tyske markedet, med bl. a. utdeling av smaksprøver i større byer. Etterspørselen økte i en grad som ikke lot seg dekke – man ble utsolgt og ble bevisste på at ny forsyning ikke ville kunne komme før det var gått minst åtte år. I praksis tok det tolv, og enkelte kjennere er ikke helt overbevist om at smaken i dag er slik de husker den gamle.

Produksjon og markedsføring er i dag tilpasset ved at den kun eksporteres i begrenset utstrekning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norske Akevitters Venner». www.norsk-akevitt.org. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 26. desember 2016.