Gestaltpsykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gestaltpsykologi er en retning innen psykologien som legger vekt på den betydning helheten har for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, og for menneskets funksjon. Gestaltpsykologiene la med utgangspunkt i persepsjon vekt på at mentale fenomener ikke forstås som en sum av enheter, men som organiserte helheter med egen struktur og form. Gestaltpsykologien ble grunnlagt i 1912 av tyskeren Max Wertheimer (1880–1943).

Det tyske ordet ”gestalt” kan oversettes med «figur, skikkelse, utseende, form, helhet eller meningsfullt hele».