Geiser og Thingvalla

«Geiser og Thingvalla» er et skillingstrykk om en sjøulykke som hendte 14. august 1888. Det var sammenstøtet mellom de to emigrantbåtene Thingvalla og Geiser ved Sable Island i Atlanterhavet, ca en dagsreise fra New York. Begge skipene var danske. Geiser var på reise fra New York til Europa, mens Thingvalla kom fra Europa og skulle til Amerika. De to skipene støtte sammen ved firetiden om morgenen. Været var regnfullt, tåkete og sjøen var grov. Ulykken skyldtes feil manøver fra Geisers side. Thingvalla kalrte seg forholdsvis bra, og etter at redningsarbeidet var ferdig, fortsatte den mot Amerika. Thingvalla reddet også mange fra Geiser som ble rammet midtskips og skåret tvers over, slik at den sank i løpet av 5 minutter. I alt mistet 150 mennesker livet, og blant dem var det 40 nordmenn. Denne visa synges til melodien «Hjalmar og Hulda».

Kilder

• Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982

Teksten

1. Det går gjennom verden en klage så stor blant slektninger fjern og nær,
   fra far og fra mor og fra søster og bror som mistet en som dem har kjær,
   hvem kan vel beskrive den jammer og smerte, hvem kan vel husvale det blødende hjerte
   hvem kan vel erstatte de kjære for dem som nu med stor lengsel var ventende hjem.
2. Med dampskipet Geiser de seilede hjem fra vesten det mektige land,
   med lengsel i hjertet de skuede frem mot hjemme dens elskede strant.
   Så fredfullt de tenkte på gjensynets gleder, da maned frem for seg de hjemlede steder,
   nu snart skal de møtes med kjære fra før de vil gjerne sees før innen de dør.
3. De seilte i dage de seilte i tre, henover den villsomme ørk,
   av båer og skjær var der intet å se men himmelen var skyfull og mørk.
   Så gikk de til hvile om aftenen silde og tenkte slett ikke på noget så ille,
   at skrekk skal dem jage av køyene bratt o grufulle skjebne o skrekkelige natt.
4. På kommandobrettet har styrmannen vakt om natten da klokken var tre,
   kapteinen ham varslet du gir nøye akt om du noen seiler får se.
   Raketter og pipen du ikke må spare thi her er så mørkt her kan lett være fare,
   men Geiser som stolt over bølgene gikk et grunnstøt i siden av Thingvalla fikk.
5. Nu ble det stor skrekk og forvirring ombord hist ut på det villsomme hav,
   der var ei en plett på den frelsende jord kun sjøen den grufulle grav.
   Vel hundrede mann snak i graven den våte kun få ble der reddet av Thingvallas båter,
   men alt hva de tjente i fremmede land det sank ned i dypet just som det var sand.
6. To søstre fra Norge var også blant dem som døde hin skrekkelige natt,
   til dødende moder de hastede hjem da der de ble stanset så bratt.
   Og kjærester, menn skulle hjem for at hente sin venn og sin viv som så lengselsfullt ventet,
   men aldri, akk aldri de møtes dog mer med dem som de hadde så inderlig kjær.
7. O nådige fader som har alle kjær,
   bevar oss fra sådan en død,
   følg oss og skjerm oss hvor vi så enn er hjelp oss når vi stedse nød.
   Trøst du nu dem fader og moder som sørge og kvinner og barn vil du kjærlig forsørge,
   og piken som mistet sin kjæreste venn du trøste at engang de sees igjen.