Gardermo-marsjen

«Gardermo-marsjen» er et skillingstrykk som Alf Prøysen presenterte i sin visespalte i «Magasinet for Alle» i 1955. Visen skal være skrevet av grusokningen Hans Hestbråten i 1882.

Teksten

1.Hør mine kamerater i fjerde kompani
når sjefen det tillater en sang vi stemmer i,
et stykke vei fra leiren vi legger snart tilbars
når Damsdajl kommanderer: Avdeling fremad marsj, fremad marsj.

2.Den trettende i fjerde vi dro fra Solør ut,
og med et kjærlig håndtrykk vi forlot vår unge brud,
det sto en vemodståre i pikens øyne blå
da venne skulle reise, det kan I nok forstå, nok forstå.

3.Men det fikk ikke hjelpe om pikens tårer rann
for vi må trolig tjene vår Konge og vårt land.
Vi vare glade gutter og dro av sted med fryd
om kvelden klokken åtte vi var ved Vingers by, Vingers by.

4.Den neste dags morgen da toget skulle gå,
hvor med vi skulle transport til Lillestrømmen få.
Da lød et kraftig hurra da toget dro avsted
for vi var glade gutter som verne skal om fred, skal om fred.

5.Helt i fra Lillestrømmen til Trøgstad dro vi hen
men siden fikk vi transport på våre egne ben.
Vi kom til Gardermoen og det var noe sent
men jammen var det tidsnok, det har jeg siden kjent, siden kjent.

6.Vårt første losjimente var ei på nordmanns vis,
at ligge under fellen og sove som en gris,
nei i et skjul forresten foruten halm og strå
nu der i vind og kulde den lange natt vi lå, natt vi lå.

7.Så våknet vi vel rolig den neste morgenstund
rett som en moder vekker et barn i stille blund.
Nei tvert i mot med hammer og en rabalder stor
da kunne jeg forstå jeg var kommet fra a mor, her nord.

8.Så fikk vi utlevert vår kledning og hva mer
fra Fillemagasinet ved Hedemarkens leir,
en våpenfrakk så snever som knapt om livet rakk
og buksene var side og ned til bakken hakk, som en stakk.

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, 1973