Funksjon (programmering)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram hvor en sekvens av instruksjoner er gruppert. De kan være navngitte, eller anonyme (lambda-funksjoner). Funksjoner endrer data enten med retur-verdier, eller ved endring av pekere. Nye verdier deklarert inne i funksjonen er oftest bare synlig (privat) i funksjonens omfang.

Hensikt[rediger | rediger kilde]

  • Heve abstraksjonsnivået ved programmering.
  • Gjenbruke deler av programmet, både kildekode og maskinkode.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

  • Innen objektorientert programmering brukes ordet "metode" om medlemsfunksjoner av klasser. Uformelt også synonymt med "funksjon".
  • C- eller Pascal-calling convention: Om det er henholdsvis kalleren eller funksjonen som justerer stakkpekeren. Førstnevnte muliggjør variabel mengde parameterdata.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Funksjonskall er mer kompliserte enn hopp. Mens hopp utføres med en enkelt jump- eller branch-prosessorinstruksjon, krever funksjonskall ekstra programvare:

  • For at funksjonenes minne skal eksistere samtidig, må de plasseres på en stakk, altså en "sist inn, først ut"-kø. Stakkpekeren peker på toppen av stakken. Enten må hver funksjon ha sin egen stakkpeker, eller så må stakkpekeren justeres også ved retur.
  • Hver funksjon må ha kallerens kopi av programtelleren. Funksjonen returnerer ved å kopiere denne tilbake i programtelleren, slik at neste instruksjon som hentes av styreenheten i CPU-en er den som ligger rett etter funksjonskallet. Dermed fortsetter kalleren der den slapp.