Frynsegode
Frynsegode er en fordel arbeidstakere mottar i tillegg til lønn, men ikke i kontante penger. Eksempler på frynsegoder er såkalt fri bil, telefon, hjemme-PC, internettilgang, avis, lunch, syke- og pensjonsforsikringer, bolig, barnehage, treningstid og -muligheter i arbeidstiden, aksjer og opsjoner, forslagspremie samt ekstra fridager eller ferie.
Selv om godene kalles «frie» er de som regel skattepliktige. Imidlertid vil så vel arbeidsgiver som arbeidstaker i mange tilfeller få lavere skattebelastning totalt ved å benytte slike ordninger på grunn av høyt skatte- og avgiftsnivå på lønnsinntekter.
Eksempelvis er 2 500 kroner skattefritt mye mer verdt netto enn tilsvarende beløp som lønn eller skattepliktig naturalytelse. For å ha igjen 2 500 kroner etter skatt må en ansatt uten toppskatt tjene ca 3 900 kroner, med toppskatt ca 4 500 kroner og med høy toppskatt ca 4 800 kroner. Skulle bedriften gitt en ansatt et nettobeløp etter skatt på 2 500 kroner, ville det, medregnet feriepenger, ha betydd en lønnsøkning på rundt 4-5 000 kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. (Tall fra 2010)[1]
I 2008 fikk norske arbeidstakere skattepliktige frynsegoder til en verdi av 18 milliarder kroner.[2] Dette ble fordelt på vel 1 million menn og nær 900 000 kvinner. For menn var gjennomsnittsverdien 13 605 kroner, for kvinnene 4 000 kroner.
Kurs, skole og utdannelse kan også være frynsegoder, inkludert skolepenger, bøker, skolemateriell, reise og opphold. Disse vil kunne være skattefrie. I mange tilfeller forplikter en arbeidstaker som mottar slike goder seg til å fortsette i ansettelsesforholdet minst like lenge som utdannelsen varer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://www.risanger.no/frynsegoder/forslagspremie-gunstig-frynsegode Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine. Forslagspremie: Gunstig frynsegode for gode tanker
- ^ http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Frynsegode-lft-for-mennene-1773082.html Frynsegode-løft for mennene