Hopp til innhold

Fritt behandlingsvalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fritt behandlingsvalg er en ordning som ble innført i 2015 av regjeringen til Erna Solberg. Ordningen medførte at private tilbydere av behandling kunne inngå avtale med Helfo, og at pasienter henvist til behandling eller rehabilitering kunne velge hvilket behandlingssted de ville benytte seg av blant private og offentlige. Ordningen kom som en forlengelse av ordningen Fritt sykehusvalg som den Ap-ledede regjeringen innførte i 2001. Målet med ordningen var å bidra til kortere ventetid og økt valgfrihet for pasientene.

Fritt behandlingsvalg for pasienter innenfor Norge ble avskaffet i 2022 av Jonas Gahr Støres regjering. Det er imidlertid fremdeles fritt behandlingsvalg innenfor hele EØS-området, både for offentlige og private helsetilbydere, som følge av EØS-avtalen.

Evaluering av ordningen har vist at den har utgjort en for liten del av det samlede behandlingstilbudet til at den i vesentlig grad har klart å påvirke den generelle ventetiden i helsevesenet, men at ordningen kan ha hatt stor betydning for enkeltpasienter.[1]

Ordningen har blitt en viktig politisk symbolsak både for de borgerlige partiene og de sosialistiske. Da Arbeiderpartiet gikk til stortingsvalget 2021 var det med løfte om å avvikle ordningen, da de mente at det var for dårlig kontroll med pasientbehandlingen, at den begunstiget pasienter med «tykke lommebøker» og at den tapper det offentlige helsevesenet for midler og ekspertise.[2] Høyre gikk til samme valg med løfte om å utvide ordningen.[3][4] På den annen side var det private helsevesen allerede var godt etablert før ordningen trådte i kraft, noe som gjorde at folk med god økonomi eller privat helseforsikring kunne kjøpe seg ut av behandlingskøen.[5][6] De borgerlige partiene har derfor ment at ordningen har medført at man har kunnet gi det samme behandlingstilbudet uavhengig av pasientens økonomi, og at den snarere bidrar til å fjerne klasseskillet i helsetilbudet.[7][8]

I april 2022 sendte regjeringen et lovforslag ut på høring der de ikke bare tok til orde for å avvikle ordningen, men også å avbryte avtaler som Helfo allerede hadde inngått med tilbyderne.[9]

Samtidig som ordningen med fritt behandlingsvalg innad i Norge trappes ned, er det fremdeles fritt behandlingsvalg for norske borgere innenfor hele EØS-området (EU og Island, Liechtenstein og Norge). Dette følger av EØS-avtalen, og ble tatt inn i norsk lov i 2015 som Pasientrettighetsdirektivet. Norske pasienter som ønsker behandling i andre land i EØS-området har rett til refusjon i etterkant av dette, så lenge det tilsvarer hva pasientene ville fått i Norge. Årlig er det (pr. 2022) rundt 6000 slike saker, hvor Helfo refunderer kostnadene, de fleste fra behandling i Spania.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Høyre kaller reform «suksess» – har ikke innfridd mål om kortere ventetid». Faktisk.no. 31. august 2021. 
  2. ^ «Frihet til å velge». Avisen Agder. 23. august 2021. «Høyre har ikke vanlige folks behov fremst i panna når de innfører fritt behandlingsvalg. Det er en gave til de med tykke lommebøker som bor i sentrale strøk, markedsideologien er i fokus.» 
  3. ^ «Ap vil skrote helseordning: – Bekymret for pasientsikkerheten». NRK. 20. august 2021. 
  4. ^ «Fritt behandlingsvalg - Høyres privatiseringsreform». Arbeiderpartiet. «Men det betimelige spørsmålet er da hvorfor man skal bygge opp et parallelt helsetilbud med sugerør ned i kassa til de offentlige sykehusene (og tapping av nøkkelpersonell), når det er fullt mulig å bygge ut den offentlige helsetjenesten som gir lik tilgang til tilbud av topp kvalitet til alle?» 
  5. ^ «Evaluering av fritt behandlingsvalg» (PDF). HELED og SERAF , UiO og NORCE Samfunn. «FBV ble innført på et tidspunkt hvor mange pasienter ventet lenge på behandling ved sykehus. Samtidig kunne det være ledig kapasitet både i offentlige og private sykehus, og de med god råd kunne kjøpe seg ut av køen.» 
  6. ^ «Fritt behandlingsvalg er en viktig pasientrettighet». Dagens Medisin. 21. juni 2021. 
  7. ^ «Er det bedre at folk dør i helsekø, enn å bruke private?». 19. januar 2022. «De vil heller at folk tvinges inn i det offentlige helsevesenet, mens de rike kan kjøpe seg ut av køen. Fritt behandlingsvalg sørger for at private helsetjenester er for alle.» 
  8. ^ «Det viktigste i helsetjenesten er pasienten, ikke systemet!». Oppegård Avis. 23. juli 2021. «Vi vil benytte ledig kapasitet i helsetjenesten slik at færre må stå i helsekø, ventetiden blir kortere og flere pasienter kan få behandling raskere, uten at den enkeltes lommebok skal avgjøre det.» 
  9. ^ «Høring - avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg». Regjeringen. 1. april 2022. 
  10. ^ Aslak Versto Storsletten, Steinar Juel (12. november 2024). «Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet». Dagens Næringsliv. Besøkt 14. november 2024. «Pasientrettighetsdirektivet gir nordmenn rett til å velge behandling i et annet EØS-land og få refundert kostnadene, når helsehjelpen tilsvarer det pasientene ville fått i Norge. Man kan velge et offentlig eller privat behandlingssted i utlandet. [...] For de få i Norge som har oppdaget denne hemmeligheten, har Spania vært et hovedland for behandling. Helfo aksepterte 6000 refusjoner i 2022, mens danske myndigheter håndterte tre ganger så mange.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata