Fredrikstaderklæringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fredrikstaderklæringen er en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling[1]. Avtalen ble utformet på landskonferansen 9.–11. februar 1998 i Fredrikstad om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling[2].

I Norge var det ca 160 kommuner og 17 fylkeskommunener som sluttet seg til Fredrikstaderklæringen om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig utvikling[3]

Erklæringen er en oppfølging av FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio i 1992 (Riokonferansen) til lokale myndigheter om:

  • å mobilisere egne innbyggere i organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling (Lokal Agenda 21)
  • at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse
  • at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt
  • at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miljøverndepartementet (11. februar 1998). «T-1232 Fredrikstaderklæringen». 022005-990313 (norsk). Besøkt 3. januar 2023. 
  2. ^ «Klima og miljø – Forside». www.krodsherad.kommune.no. Besøkt 3. januar 2023. 
  3. ^ «Bærekraftige kommuner Er vi på rett kurs ?» (PDF).