Fractional Reserve Banking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fractional Reserve Banking er et system hvor bankene har en fraksjon av pengene i reserve som de ikke låner ut. Systemet er dominerende i mesteparten av verden, Norge inkludert. Banker som opererer etter fraksjonsreservesystemet låner ut mesteparten av pengene som settes inn, og holder bare en liten del i reserve. Ti prosent er vanlig praksis. Det betyr at inntil ti prosent av inskuddene kan tas ut før banken går konkurs. Dette er mulig i et stabilt økonomisk system, hvor folk flest foretrekker å spare ved å sette pengene sine i en bank, fremfor å lagre dem selv. Bankene regner med at mesteparten av pengene som settes inn vil være i banken mesteparten av tiden deretter, siden det er usannsynlig at alle innskyterne vil be om sitt samtidig, med mindre en krise skulle inntreffe. Kriser inntreffer, men det går som regel en lang stund i mellom hver, og dette gjør det fristende å redusere reserven i mellomtiden. ([1])

I den moderne versjonen av fraksjonsreservesystemet låner ikke bankene ut innskuddene sine, men penger som skapes i sentralbanken i det noen undertegner et lån, for eksempel til bolig eller bil. Bankene låner de nyopprettede pengene fra sentralbanken inntil lånet er nedbetalt av låntakeren, og tjener på det ved å belaste låntakeren med en høyere rente enn de selv betaler til sentralbanken. Blant sparebanker er det vanlig å låne ut omkring det ti-dobbelte av innskuddene. Denne multippelen av innskuddene (fraksjonen) kalles giring, og er høyere blant kredittbanker enn sparebanker. Giring gjør det mulig å tjene mer på utlån, men utsetter banken for risiko. Et tap av ti prosent av lånene vil kunne slå en vanlig sparebank over ende. ([2])

Referanser[rediger | rediger kilde]