Force majeure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Force majeure (fransk for «større krefter») er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse eller omstendigheter utenfor partenes kontroll, som flom, krig, opprør og naturkatastrofer hindrer en eller begge parter i å gjennomføre forpliktelser foreskrevet i kontrakten. Begrepet skriver seg fra romerretten.[1][2]

Under internasjonal lov refererer force majeure til uimotståelige eller uforutsette hendelser utenfor kontrollen til staten som setter staten ute av stand til å gjennomføre internasjonale forpliktelser.

I alminnelig deliktsrett (erstatningsrett utenfor kontrakt) anses force majeure i enkelte tilfeller å være ansvarsbefriende der det i utgangspunktet foreligger et objektivt ansvar (ansvar uten skyld). Dette gjelder både i norsk erstatningsrett og erstatningsrett.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lovdata. «Force majeure - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 30. juli 2016. 
  2. ^ «force majeure – Store norske leksikon». Besøkt 30. juli 2016. 
  3. ^ European Group on Tort Law, lest 30. juli 2016