Folketellingen 1825

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Folketellingen 1825 var den fjerde alminnelige folketellingen som er gjennomført i Norge, etter folketellingene i 1769, 1801 og 1815. Til grunn for folketellingen lå vedtak i kongelig resolusjon den 11. oktober 1825. Det ble ikke registrert navn i denne folketellingen.

Tellingen[rediger | rediger kilde]

Utgangspunktet for tellingen var Stortingets behov for en oversikt over befolkningen i byene i forbindelse med fordelingen av kjøpstadskatten. Finansdepartementet utvidet Stortingets forslag til å gjelde hele landet. Ved kongelig resolusjon av 11. oktober 1825 ble det bestemt at en folketelling skulle gjennomføres den søndag 27. november 1825 og de påfølgende dagene. Resolusjonen ble gjort kjent i et sirkulære datert 20. oktober. 27. november var første søndag i advent og kirkeårets begynnelse. Denne dagen ble sett på som passende siden geistlighetens årlige fortegnelser over fødte og døde begynte denne dagen. Beregninger over folkemengdens sannsynlige økning eller reduksjon ble således antatt å være enklere å gjennomføre. Folketellingen ble utført på samme måte og inneholdt de samme opplysninger som folketellingen i 1815. Dog med den forskjell at de forskjellige opplysningene i 1825 ble oppgitt for hvert husnummer i byene og for hver gård på landet, for hvilke det ble oppgitt antall husholdninger. Av de brukte skjemaene fremgår det hvilke inndelinger som ble brukt med hensyn til aldersgrupper og samfunnsklasser. I kjøpstedene ble folketellingen gjennomført av magistraten med hjelp av rodemesterne og på landet av sogneprestene med hjelp av blant annet lensmennene. I tellingsskjemaene skulle det blant annet oppgis husholdninger, ekteskap, innbyggerantall, kjønn, alder, stand og næringsvei fordelt på kjøpsteder, ladesteder og landdistrikter. De utfylte tellingsslistene skulle sendes til Finansdepartementet så snart tellingen var over og senest innen 1. januar 1826. Unntaket var Nordland og Finnmark amter, hvorfra listene måtte sendes innen utgangen av april 1826.[1][2][3][4]

Resultatene[rediger | rediger kilde]

Resultatene av folketellingen ble presentert i Budstikken nr. 56-72 (1826) og drøftet av professor dr. Frederik Holst i Budstikken nr. 80-89 (1827). Holst peker på at selv om listene som ble brukt i 1825-tellingen er mer fullstendig enn i foregående tellinger, mangler det enkelte opplysninger som for en statistiker ville vært verdifulle. Blant annet ønsket Holst seg opplysninger om religion, antall utlendinger, enkemenn og enker, fødte i og utenfor ekteskap og yrkesgrupper. I Norges officielle statistikk C. no. 1 (1874) ble det presentert tabeller med resultater fra folketellingen. Her fremgår det at samlet folkemengde i riket var 1 051 318. I landdistriktene bodde det 937 120 personer, mens det i bydistriktene bodde 114 198 personer. I tabellen over folkemengden den 27. november 1825 presenteres også befolkningstall knyttet til kjønn, husholdninger, ekteskap, alder og geografi.[5]

Arkivmateriale etter 1825-tellingen[rediger | rediger kilde]

Av Håndbok for Riksarkivet (1992) fremgår det at folketellingen i 1825 er mikrofilmet (side 277). Se ellers under eksterne lenker for informasjon om arkivmaterialet etter folketellingen 1825.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]