Flattier-motor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En flattier-motor eller flat-10-er er en 10-sylindret stempelmotor med 5 sylindre på hver side av en sentral veivaksel. Flatmotoren kan enten være en boksermotor eller flat (180 graders) V-motor.

Ingen flate 10-ermotorer har nådd serieproduksjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1960-årene bygde Chevrolet flere prototyper på flate 10-ere som en del av Modular Engines-programmet hvor målet var å erstatte flat-6-eren Chevrolet Turbo-Air 6, men programmet ble avbrutt.[1] Under programmet ble det undersøkt konfigurasjoner fra 2 til 12 sylindre, og versjonen med 10 sylindre ble kjent som P-10 ("pannekakemotoren"). Programmet var opprinnelig sentrert rundt 1964 Chevrolet Covair (som hadde bakmontert motor og fremhjulsdrift), men flat-10-eren ble også montert på en eksperimentell 1962 Chevrolet Impala (med frontmontert motor og drivlinje konvertert til fremhjulsdrift).[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niedermeyer, Paul. «Engine Prototype: The Stillborn Corvair Gen2 Modular Engine – From Two to Twelve Cylinders». 
  2. ^ Newell, Dave (April 1995). Hitting on All 10. Corvair Communique. 17. Corvair Society of America. s. 13–16.