Fjellviddens offer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Fjellviddens offer» er en skillingsvise med ukjent opprinnelse. På de fleste skillingstrykk står det bare «Gammel skillingsvise». Den synges til melodien «Alperosen».

Visa handler om 6 år gamle Hans Torske som forsvant fra Breistull seter, nord for Skrimfjella i Kongsberg (den gang Sandsvær kommune) i juli 1894. Han ble ikke funnet før året etter, og stedet han ble funnet bærer i dag navnet Torskemyra, og berget over Torskenatten/Torskeknatten.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. En far og mor med sønn til seteren drager, en sommerdag da allting var så skjønt,
    da solen gyldet over fjell og tinder og mark og enger lå i sommerens grønt.
  2. På setervollen gutten ganger ene og rundt omkring ham suser skogens trær,
    han nynnet sakte og du må da vite det ble hans farvel fader, moder kjær.
  3. Thi da man inn ham atter ville hente den lille gutt man ikke mere så,
    fortvilet far og mor de vil ham finne, men dertil må jo trøst og hjelp de få.
  4. Fra nære by og fra de nære grender man kom til seteren for å finne ham,
    og fjell og skog de alle gjennomsøker hvert lite tjern og hver en liten dam.
  5. Den lille gutt de ikke kunne finne og alle måtte hjemad skuffet gå,
    kun Gud og det ville fjellet visste hvor lille Hans den stakkars gutt nu lå.
  6. Fortvilet faderen nu ennu søker hvor er du Hans, vår egen lille sønn,
    har bjørnen tatt deg eller har en tater, han faller ned på kne til Gud i bønn.
  7. Ett år var gått men Hans var ikke funnet, han lå på fjellet hvor man visste ei,
    nu først av skjebnen var det som givet at man til liket skulle finne vei.
  8. Et år deretter ble han altså funnet to menn ham fant ved Styggemannens fot,
    hvor han har sluttet vandre om fortvilet, før han ble stiv den siste dråpe blod.
  9. Nu tretten år av tiden er forsvunnet, men ennu stedet der man finne kan,
    et kors er reist her på det ville fjellet, her fant de Hans og her døde han.

Kilder[rediger | rediger kilde]