Finska partiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Finska partiet (finsk Suomalainen puolue) var et politisk parti i Finland fra 1863 til 1918. Partiet ble dannet da tsaren/storhertugen innkalte den første finske lantdagen i 1863. Partiet ble et redskap for den finske nasjonalismen som Johan Vilhelm Snellman hadde vekket, og ble det dominerende parti blant preste- og bondestanden i lantdagen.

Partiet ble delt på 1890-tallet, de liberale brøt ut og dannet Ungfinska partiet. Finska partiet ble etter dette gjerne omtalt som Gammalfinska partiet, og kom etter hvert til å stå for en ettergivende holdning til russifiseringspresset, i håp om å bevare finsk indre selvstyre i politiske spørsmål. Blant partiets fremste menn på denne tiden kan nevnes J.R. Danielsson-Kalmari og J.K. Paasikivi.

Etter Finlands selvstendighet gikk partiets monarkistiske majoritet sammen med høyrekreftene i Ungfinska partiet og Folkpartiet til et nytt stort høyreparti: Nationella samlingspartiet. Republikanerne i disse tre partiene dannet som en motvekt det nye Nationella framstegspartiet.