Finneodel
Finneodel er en tidligere, særskilt eiendoms- og skatteordning for boplasser til kystsamer i Nordland og Troms.[1]
Innholdet i finneodelinstitusjonen bestod i at en del av kystsamene fikk benytte og rå seg selvstendig på sine boplasser, uten å måtte betale ordinær jordleie og bygselavgift for dem, slik det ellers var vanlig for norske fiskerbønder, som i all overveiende grad var leilendinger i eldre tid – under kronen, kirken eller enkelte proprietærer. Disse samene slapp med å betale vanlige personskatter, og boplassene med tilliggende ressurser var dermed «satt utenfor» det vanlige bygselsystemet. Funksjonelt og praktisk stod derfor disse samene i samme stilling som selveiende norske bønder som satt på jord det heftet odel på, slik det i varierende grad forekom i Sør-Norge. I Sør-Troms ble ordningen avviklet i 1661. I Nordland og Nord-Troms stod ordningen med finnerydninger ved lag frem til ca. 1760 (1780).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ NOU 2007:14 – Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms. Del 6: Samisk befolkningshistorie, bruk av naturen og rettighetsforhold i Salten, Vesterålen og Lofoten
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen: Samenes historie fram til 1750. 2004
- Nielssen, Alf Ragnar: Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie IV. Fra Steinalderen til 1700-tallet. Bodø, 1990
- Nielssen, Alf Ragnar og Pedersen, Hilgunn: Fra vidstrakt prestegjeld til storkommune, Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie. 1994