Fil:Lilian Bye (1906-1977) - Rektor ved Sosialskolen i Trondheim (49399312212).jpg

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprinnelig fil(4 621 × 6 587 piksler, filstørrelse: 10,9 MB, MIME-type: image/jpeg)


Wikimedia Commons' logo

Beskrivelse

Beskrivelse

Format: Fotopositiv Dato / Date: ca. 1965 Fotograf / Photographer: Schrøder / Ukjent Sted / Place: Sosialskolen, Lade gård, Trondheim

Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialh%c3%b8gskolen_i_Trondheim" rel="noreferrer nofollow">Sosialhøgskolen i Trondheim</a>

Wikipedia: <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/The_Home_for_Little_Wanderers" rel="noreferrer nofollow">The Home for Little Wanderers</a>

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: TOR.h49.b04.F28912

Lilian Wøien BYE, Director of Case Work, New England Home For Little Wanderers, Boston, Mass. U.S.A., f. 26/2-06, Oslo, adoptivforeldre: snekkermester Herman W. og Marie Lise Andersen. Navnet ”Wøien” sløifet og farsnavnet Bye antatt i 1935 ved naturalisering i U.S.A. Gift 1941 med meteorolog, dr. Sverre Pettersen. Ekteskap oppløst 1944. Barn: Bernt.

Hg/E – B.A. degree med utmerkelse ved New York University. M.S.S. (Master degree i Psykiatrisk socialarbeide – Boston University). Ett års post graduate studies ved Harvard University, Social Relations Dept. Cambridge, Mass., U.S.A. – Direktørstilling i socialarbeide. – Utgitt i Norge: Magasinartikler. Bok: ”Finner i Finnmark”. Forskning i antropologi (Lappisk socialhistorie). En avhandling på dette område vant første pris ved New York Universitet i 1945. – Medlem av ”Alpha Kappa Delta” – National Honorary Sociological Fraternity. – Int.: Internasjonalt socialarbeide.

Kilde: <a href="#no-nb_digibok_2011111508073”" rel="noreferrer nofollow">Studentene fra 1926</a> (Oslo 1951) s. 51.


BYE, Lilian 4760 Røros. G. m. Sverre Petterssen (død). Barn: Bernt f. 1940, g. m. Donna Voorhees. Virke: rektor Sosialskolen, Trondheim. Verv: Direktør mødrehjem i Boston. Rektor sos.skolen, Trondheim. Stifter av ”Institutt for Høgre Sosionomiutdanning”, avd. Trondheim. Glede: Å kunne gjenoppbygge Lade gård. Skuffelse: Norsk selvgodhet.

Kilde: <a href="#no-nb_digibok_2016120748573”" rel="noreferrer nofollow">Siden sist 1951-1926</a> (Oslo 1976) [Studentene fra 1926] s. 16.


Nekrolog i Adresseavisen onsdag 16 februar 1977 s. 15:

Den sterke ild er sloknet

Minneord om rektor Lilian Bye

Lilian Bye døde på Røros noen dager før hun skulle ha fylt 71 år. For bare to-tre år siden ville vi naturlig ha skrevet rektor Lilian Bye ved Sosialskolen i Trondheim. Men i løpet av kort tid hadde dene kvinnen, som var kjent som sosiolog, som ledende skikkelse blant fagfeller over store deler av verden, som forskeren som hadde levet blant flyttsamene på deres ferder, som pedagogen og skolelederen og kvinnesakskvinnen som var uredd nok til å reise spørsmålet om det er riktig å risikere å ofre barna for å redde mødrene i dagens situasjon, skapt seg et rikere bilde i folket.

Det er ikke gått mer enn tre år siden Lilian Bye trakk seg tilbake fra sjefstolen på Lade og flyttet til sitt nye hjem på Røros - Bergstaden og fjellviddebyen som hun elsket så høyt. Og derfra skapte hun gjennom uker og måneder i travel virksomhet, fylt av overskudd både i kropp og sinn, en ny image. Hun ble på en måte landets mest aktive, gladeste, hjertevarmeste og mest positive pensjonist - et menneske som hadde meget å si og meget å gi til sine medmennesker over hele Norges land. Hun ble et symbol på en aktiv og medrivende pensjonist. Hun talte i radio, på møter og på konferanser. Den høyreiste skikkelsen med det hvite håret som en lyskrans om hodet, de levende øynene som var like hjertevarme, som smilet hennes, gjorde henne til et mektig symbol på aktivitet, humanistisk varme og menneskelig kraft. Mens bok etter bok fra hennes hånd ble gitt ut, viste det seg plutselig at det man trodde var en uskyldig plage, var en uhelbredelig lidelse. Det tok bare få måneder å slukke den sterke ild.

Lilian Bye hadde en litt vanskelig barndom som pleiedatter hos et vennlig vaktmesterpar i Oslo. Hun var resultatet av en mesallianse hvor morens foreldre fant at pikens far ikke var helt god nok for familien. Lille Lilians problemer var vel at hun var så intelligent at pleieforeldrene ikke hadde nok å gi henne i denne merkelige dobbelttilværelse mellom hjemmet og det rikere miljø som hun opplevet nedenfra. Men hun fikk sin utdannelse ved god hjelp, og etter studenteksamen dro hun til faren i USA. Han kunne og ville gi henne universitetsutdannelse der. Men den unge Lilian visste ikke hva hun ville studere i første omgang og brøt av. Hun dro ut, og var blant annet barnepike i hjemmet hos en verdenskjent filmskuespiller i Hollywood [Byarkivets anm.: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_E._Brown" rel="noreferrer nofollow">Joe E. Brown (1891-1973)</a>]. Så ble det reiser til flere land, og i 30-årene kom årene i det ennå tradisjonsfylte nomadelivet til fjellsamene. Et merkelig samfunn hvor kvinnens posisjon var sterk, og hvor barn ikke ble tuktet. Hun skrev sin bok om denne kulturen, og den kom i nytt opplag i 1976.

I 1940 var Lilian Bye tilbake i USA. Hun giftet seg med den nordmann som nådde lengst opp på alliert side i siste verdenskrig, den berømte meteorolog Sverre Petterssen [Byarkivets anm.: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Petterssen" rel="noreferrer nofollow">Sverre Petterssen (1898-1974)</a>] som bestemte D-dagen for Eisenhower. Men krigen skilte deres veier i en årrekke. Lilian Bye studerte nå sosiologi ved det berømte Harvard universitet - hvor hun tok sin Master Degree - og i Boston. Hun gikk inn i praktisk, sosialt arbeide, og ledet snart det største barnehjemmet i sin stat - med blant annet to leger i sin stab.

Så ble Lilian Bye utnevnt til den første rektor ved den nye Sosialskolen i Trondheim. Hun var blitt litt av en fremmed fugl i sitt gamle miljø, og når hun skulle skape og forme en institusjon som det var få tradisjoner for i samfunnet, kunne det vel bli mindre gnisninger en gang i blant. Skolen fikk plass på Lade gård, og selv om det gamle herresetet i første omgang var både vanskjøttet, nedslitt og på mange måter lite egnet til å gi plass for en ny institusjon, ble Lade gård fra første stund sentret i hennes nye tilværelse. Hun kjempet frem forbedringer.

- Jeg har stått i frontlinjene hele mitt liv, sa hun en gang med adresse til tidens nye rødstrømper og kvinnefront-damer. Og den som ved flere anledninger fikk oppleve å stå ved hennes side i kampen for å gjøre Lade til noe bedre, fikk oppleve å stå ved hennes side i kampen for å gjøre Lade til noe bedre, fikk oppleve en ekte kriger som fullt ut stolte på sin egen kraft. Og da hun etter 11 travle år på Sosialskolen i Trondheim trakk seg tilbake, var Lade gård blitt et verdig domicil for en stor og livskraftig institusjon som hadde tatt også storparten av uthusbygningene i bruk. Da viste det seg at også her hadde hun sett rett. Lade var ikke bare en smukk ramme om en ny skole, men var blitt et inspirerende miljø for institusjonen. Denne siste Ladejarl ga til avskjed Trondheim kommune den ros at den gjorde en god innsats da den først kom i gang med å redde Lade. Skal man reise et minnesmerke over Lilian Bye, bør det bli en gjenreisning av det gamle gjerdet rundt tunet på Lade - dette praktstykke som samler hele anlegget, men som hun aldri fikk se på plass.

Lilian Bye var en kjent sosiolog med lederverv på høyeste plan i verdensorganisasjonene. Hun var også en betydelig pedagog og skoleleder. Men først og fremst var hun en ener - et sterkt, klokt og varmt menneske som elsket menneskene. Ved 70-årsdagen igjor sa hun:

- Jeg mener ikke lenger at man kan hjelpe samfunnet ved politikk, religion eller sosiale tiltak. Man må finne frem til den menneskelige evne til å hjelpe andre mennesker. Men det må gjøres i et helhetssyn. Personlig tror jeg at jeg først nå har nådd så langt at jeg for alvor kan begynne å hjelpe andre mennesker.

Ulfr.


Litteratur og videre lesning:

Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010801035" rel="noreferrer nofollow">Finner i Finnmark</a> (Oslo 1939) Nordisk Tidende 04.03.1943 s. 4: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19430304_53_9_1" rel="noreferrer nofollow">'Ukens gjest - Lilian Bye'</a> Nordisk Tidende 01.04.1943 s. 4-5: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19430401_53_13_1" rel="noreferrer nofollow">'Ukens gjest - Lilian Bye'</a> Adresseavisen 08.09.1962 s. 9: 'Industrisamfunnet svekker kvinnens rolle som mor' Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071580008_010" rel="noreferrer nofollow">'Maria-dyrkelsen i det 20. århundre'</a>, i Samtiden (Oslo 1965) Nr. 10 s. 634-647. Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382138_001" rel="noreferrer nofollow">'Den menneskelige faktor'</a>, i Kirke og kultur (Oslo 1972) Vol. 77 s. 278-285. Adresseavisen 30.10.1974 s. 10: '800 i fakkeltog for selvbestemt abort' Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081207085" rel="noreferrer nofollow">Jentungen</a> (Oslo 1976) Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071481072_001" rel="noreferrer nofollow">'Kairos'</a>, i Samtiden (Oslo 1977) Vol. 86. s. 77-81. Lilian Bye: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601030" rel="noreferrer nofollow">Av en pensjonists dagbok</a> (Oslo 1977) Adresseavisen 18.02.1977 s. 15: Nekrolog - 'Den sterke ild er sloknet' Marta Hana: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110108049" rel="noreferrer nofollow">'Pionéren Lilian Bye'</a>, i Jubileumsskrift - Sosialhøgskolen, Trondheim 1962-1992 (Trondheim 1992) s. 15-21. Lisbeth Viken: <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030906057" rel="noreferrer nofollow">Sosialhøgskolen, Trondheim 1962-1994</a> (Trondheim 2000)

Hanne Skedsmo: Lilian Bye - En pionér i sosialt arbeid (Oslo 2005)
Dato ca. 1965
date QS:P,+1965-00-00T00:00:00Z/9,P1480,Q5727902
Kilde Lilian Bye (1906-1977) - Rektor ved Sosialskolen i Trondheim
Opphavsperson Municipal Archives of Trondheim from Trondheim, Norway
Kameraposisjon63° 26′ 48,14″ N, 10° 26′ 26,41″ Ø Kartographer map based on OpenStreetMap.Dette og andre bilder på denne posisjonen på: OpenStreetMapinfo

Lisensiering

w:no:Creative Commons
navngivelse
Denne filene er lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk-lisensen
Du står fritt:
  • til å dele – til å kopiere, distribuere og overføre verket
  • til å blande – til å endre verket
Under de følgende betingelsene:
  • navngivelse – Du må kreditere verket på passende vis, lenke til lisensen og indikere hvorvidt det har blitt gjort endringer. Du kan gjøre det på enhver rimelig måte, men ikke på en måte som antyder at lisensgiveren støtter deg eller din bruk av verket.
Dette bildet ble opprinnelig lastet opp til Flickr av Trondheim byarkiv på https://flickr.com/photos/29160242@N08/49399312212. Det ble undersøkt av boten FlickreviewR 2 den 8. september 2021 og bekreftet å være lisensiert under vilkårene til cc-by-2.0.

8. september 2021

Bildetekster

Legg til en kort forklaring på hva filen representerer

Elementer som er med i denne fila

motiv

63°26'48.142"N, 10°26'26.412"E

image/jpeg

Filhistorikk

Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet.

Dato/klokkeslettMiniatyrbildeDimensjonerBrukerKommentar
nåværende8. sep. 2021 kl. 08:47Miniatyrbilde av versjonen fra 8. sep. 2021 kl. 08:474 621 × 6 587 (10,9 MB)TommyGTransferred from Flickr via #flickr2commons

De følgende 2 sidene bruker denne filen:

Global filbruk

Metadata