Nasjonalbiblioteket i Oslo skriver i en utstilling besøkt 2021:

Salmedikteren Dorothe Engelbretsdatter var den første norske profesjonelle forfatterene i Danmark-Norge. Debutboken hennes, Siælens Sang-Offer, ble utgitt i Christiania i 1678. Førsteutgaven finnes ikke lenger, men boken kom i hele syv utgaver bare i Engelbretsdatters levetid. Hennes direkte og sangbare språk bidro til at hun ble en av de mest populære forfatterne på 1600-tallet.

Flere av Engelbretsdatters bøker hadde et bilde av forfatteren som såkalt frontispis, en detaljert illustrasjon på siden vendt mot tittelbladet. Portrettet i denne utgaven av Siælens Sang-Offer viser en skrivende kvinne midtveis i livet. På skrivebordet foran henne står en hodeskalle og et timeglass. Dette var barokke emblemer som skulle minne betrakteren om livets forgjengelighet. I portrettet henspiller emblemene også på Engelbretsdatters dypt personlige erfaringer. Syv av de ni barna hennes døde da de var små. Var det noe livet hadde vist, så var det at døden venter oss alle. Dette er et tilbakevendende tema i flere av salmene i boken. I «Aften Psalme» - som i Norsk salmebok 2013 er trykt under tittelen «Dagen viker og går bort» – heter det: «Våre dager ser sin slutt. / Timeglasset renner ut. / Døden oss i hælen går. / Evigheten forestår.»

• Tekst på frontispisen:

Jeg sidder slet for Verdens Flok.

Som paa mig kaster Øyet;

Men pynted og staftered nok,

Naar Gud kun er fornøyet.

Hvo vil forundre sig, at Artighed og Ære

I dette Ansigt sig vil lade siunlig være?

At Sindighed den seer af disse Øyensteene?

At Qvindens Skialdre-Pen fortiener Laurbær-greene?

Hun DOROTHEA er. det er Guds egen Gave

Just paa et ENGLE-BRET: hvad kand mand bedre have?

[Th: Kingo]