Femedomstoler

Gjenskapt femedomstol i Arnsberg, Nordrhein-Westfalen.

Femedomstoler (av tysk veme) var navnet på en bestemt type straffedomstoler i Det tysk-romerske rike, særlig i Westfalen. Domstolene er kjent fra 1200-tallet, og var i virksomhet til første halvdel av 1500-tallet.

Det fantes inntil ca. 80 frie domstoler som førte femeprosesser. Femedomstolenes prosesser hemmelige og de avsa en rekke dødsdommer. Dommene ble imidlertid sjelden fullbyrdet. Fra midten av 1400-tallet gikk de tysk-romerske keiserne inn for å begrense femedomstolenes virksomhet, og de mistet sin betydning i løpet av den første halvdel av 1500-tallet.

Etter første verdenskrig, under den tyske Weimarrepublikken ble ordet fememord tatt i bruk. Det skule dekke politiske mord som var vedtatt av en organisasjon eller av en gruppe medlemmer av organisasjonen.

Opprinnelse

Det første belegg for bruken av ordet «veme» stammer fra 1227. Da forekommer det i den tyske ordkombinasjonen «Vemegenossen (femekolleger) fra Wiedenbrück» (Nordrhein-Westfalen). På tysk uttales bokstaven v som på norsk f. Den tyske keiser Ludvig IV av Det tysk-romerske rike ga i 1332 biskop Ludvig av Braunschweig (1324-1346) fullmakt til å opprette visse domstoler «eyn vri gherichte dar inne tzo seczende under konigs banne nach veme rechte, als in dem lande tzo Westfalen recht is».

Etymologi

Ordets opprinnelse og betydning er uklar. Vanligvis blir det forstått som en omskrivning av straff (tysk Strafe), eller som en omskrivning av kollegium. En utviklingshistorisk teori tilsier ifølge Eberhard Fricke i Historisches Lexikon Bayerns at det siste alternativet er mest sannsynlig. Dette fordi domstolene i de frie grevskapene var organisert kollegialt.