Februarimanifestet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Isto fikk idéen til sitt berømte maleri «Anfall» i Berlin etter februarimanifestet i 1899.

Februarimanifestet var et russisk keiserlig manifest som ble gitt Storfyrstedømmet Finland den 15. februar 1899. Manifestet innledet en periode av aktiv russifiseringspolitikk i Finland. Det innebar at rikslovene, dvs. Finske lover som berørte hele rikets interesser, heretter ikke skulle stiftes av keiseren og Finlands lantdag, men av keiseren og det russiske riksrådet. Lantdagen skulle bare få avgi uttalelser om disse lovene. Keiseren kom dermed til å få avgjøre hvilke lover som skulle betegnes som rikslover. Et anliggende som havnet utenfor lantdagens beslutningsrett var spørsmålet om Finlands militærvesen.

Februarimanifestet kom som en overraskelse på de ledende kretser i Finland. Her var de i begynnelsen overbeviste om at tsar Nikolaj II var blitt ført bak lyset av sine panslavistiske rådgivere og at han kom til å oppløse manifestet så snart han innså dets rettslige betydninger. Med ti mot ti stemmer ble det besluttet i senatets økonomidepartement, med viceordførendens avgjørende stemme, at februarimanifestet skulle kunngjøres (promulgeres). Ettersom senatet og lantdagen på ulike måter hadde protestert mot det ulovlige manifestet, kom det på privat initiativ en henvendelse til keiseren i form av et stort folkeopprop (den store deputasjonen).

Februarimanifestet var formelt i kraft til den 4. november 1905, da keiseren etter storstreiken vedtok novembermanifestet, hvori februarimanifestet trådte ut av kraft og landets grunnleggende lover ble bekreftet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]