Fayez al-Sarraj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fayez al-Sarraj
Fayez al-Sarraj in Washington - 2017 (38751877521) (cropped).jpg
Født20. feb. 1960Rediger på Wikidata (62 år)
TripoliRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, arkitektRediger på Wikidata
Embete
  • Libyas statsminister (2016–2021)
  • Chairman of the Presidential Council (2016–) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i TripoliRediger på Wikidata
Parti PartiløsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Libya (19601969), Libyan Arab Republic (19691977), Great Socialist People's Libyan Arab Jamahiriya (19772011), Libya (2011–)Rediger på Wikidata

Fayez Mustafa al-Sarraj (født 20. februar 1960) er en libysk politiker som er leder for presidentrådet i Libya og også statsminister i landets interimsregjering fra 17. desember 2015. Han har også vært medlem av landets nasjonalforsamling.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Fayez Mustafa var født 20. februar 1960 i Tripoli[1] og kom fra en velstående familie. Hans far, Mostafa al- Sarraj var statsråd i Kongeriket Libya.[2] Fayez Mustafa er utdannet arkitekt . Han arbeidet i boligdepartementet under Muammar al-Gaddafi og fra 2014 var han boligminister i statsminister Ahmed Maiteeqs regjering.[3] Utnevnelsen var omdiskutert og ble kritisert for å være diktert av utenlandske krefter.[4] Etter parlamentsvalget i 2014 oppsto det splittelse mellom Nasjonalkongressen i Tripoli og det internasjonalt anerkjente Representantenes Hus med hovedsete i Tobruk.[5]

Leder for presidentrådet[rediger | rediger kilde]

I oktober 2015 foreslo FN-utsendingen til Libya, Bernardino León, at en nasjonal samlingsregjering for Libya ledet av Fayez al-Sarraj som statsminister, og med representanter fra landets østlige, vestlige og sørlige regioner.[6] Forslaget ble imidlertid avvist både av det internasjonalt anerkjente styret i Tobruk og det rivaliserende styret i Tripoli.[7]

Den 16. september 2020 kunngjorde al-Sarraj at han ville gå i oktober av som følge av store protester og demonstrasjoner i Tripoli.[8] Den 31. oktober varslet han at han likevel ikke trakk seg.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]