Fatisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fatisk er en term som anvendes av antropologen Bronislaw Malinowski i uttrykket fatisk kommunion[1]. Fatisk betyr egentlig samvær gjennom tale og brukes om språklig kommunikasjon hvis hovedfunksjon er å opprettholde sosial kontakt[2]. Fatisk er bygget på det greske ordet phanein som betyr å vise seg, å dukke opp. Norske ord for fatisk kommunikasjon eller samtale er «å samtale om været», kaldprat, småprat eller tørrprat. For eksempel kan vi «prate om likegyldige ting: nesten ingen av gjestene kjente hverandre, så man ble sittende og kaldprate».[3] På engelsk snakker de om small talk, light conversation, chat, natter, yak, chit-chat, shoot the breeze , gab, med mer.

Roman Jakobson definerte seks språkfunksjoner (eller kommunikasjonsfunksjoner) avhengig av hvilken virkning av verbal kommunikasjon som kunne beskrives. I dette arbeidet var Jakobson påvirket av Karl Bühler's Organon-Modell og han tilføyde den poetiske, fatiske og metaspråklige funksjon.

J. L. Austin bruker «fatisk» om det å ytre et ord eller en setning som en del av fonetikken (the phatic act).[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Malinowski, B. (1923) "The Problem of Meaning in Primitive Languages”, in: Charles K. Ogden / Ian A. Richards (eds.), The Meaning of Meaning, 146-152, London: Routledge
  2. ^ Den svenske NATIONALENCYKLOPEDIN SUN DEC 30 15:07:30 CET 2012 http://www.ne.se/fatisk
  3. ^ Ordnett.no Kunnskapsforlagets ordboker på nett.
  4. ^ Guy Longworth: «John Langshaw Austin» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2015 Edition)