Fastkjevede fisker
Utseende
Fastkjevede fisker | |
---|---|
Vitenskapelig navn: | «Branchiostegi» |
I tradisjonell systematikk har fastkjevede fisker vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene: | |
Sammen med [[{{{søster}}}]] utgjør fastkjevede fisker [[{{{helhet}}}]]. |
Fastkjevede fisker er en gruppe fisk gruppert som en egen orden av Carl von Linné i hans 1758-utgave av Systema naturæ.[1] Det vitenskapelige navnet Branchiostegi betyr «gjellehus». Navnet kommer av at de har finnestråler av bein, men gjellelokkene er uten beinstråler.
Som mange av Linnés grupper har ikke ordenen overlevet grundigere undersøkelser. I Linnes verk inneholdt den følgende slekter, de fleste fra tropiske farevann:
- Mormyrus (Elefantfisker)
- Balistes (Avtrekkerfisker)
- Ostracion (Kassefisker)
- Tetrodon (Kulefisker & Månefisk)
- Diodon (Piggsvinfisker)
- Centriscus (Knivfisker)
- Syngnathus (Nålefisker & havhester)
- Pegasus (Pegasfisker)
Mange av disse er i dag samlet i orden Nålefisker, mens de øvrige er spredt på flere forskjellige ordner. Fastkjevede fisker slik Linné beskrev den er derved en polyfyletisk gruppe.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Carl von Linné, oversatt av William Turton (1806). Volume 1. A general system of nature: through the three grand kingdoms of animals, vegetables, and minerals, systematically divided into their several classes, orders, genera, species, and varieties. London: Lackington, Allen, and Co.
Autoritetsdata