Fangens sang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Fangens sang» er en skillingsvise skrevet i 1890. Den var veldig populær på 1920-tallet blant gatemusikanter. Den har en noe «utradisjonell» melodi til å være skillingsvise, forteller Per Johan Skjærstad på platen hvor visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 5 med Helge Borglund.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Alt er stille dagens dis forsvinner,
    himmelns stjerner funkler i det blå,
    kun en enslig månestråle finner
    veien inn til fangens celle kald og grå.
    På den stenhårde benk vender seg en søvnløs mann,
    i sin feberfantasi hvisker han.
    REF: Er det for sent for meg å dra tilbake,
    til det som en gang var mitt barndomshjem,
    et liv i frihet må jeg nå forsake,
    og barndomsminner om mor dukker frem.
  2. Men når en gang straffen min er omme
    vil jeg gjerne bli en ærlig mann,
    og til barndomshjemmet vil jeg komme
    og da får jeg glemme fortiden om jeg kan.
    Jeg vet godt kjære mor at du tilgir meg alt,
    vil de andre si det samme om det gjaldt.