Fangen på Akershus

«Fangen på Akershus» er en vise som finnes i få skillingstrykk. Noen har hevdet at den er skrevet av Gjest Baardsen da han satt på Akershus fra 1827 til 1845, men den er ikke registrert blant hans samlinger.

Kilder

• Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982

Teksten

1. Her sitter jeg stakkar, kroket og grå bak festningens mur og stein
   timene å de er tunge og trå jeg ser en gløtt at fjorden er blå
   og at himmelen der oppe er rein.
2. Jeg har vel også vært sterk og ung, det monte nok der hvor jeg dro
   med gods og gard og med pengepung til vrede snar og med handa tung
   ja sa ikke fra før jeg slo.
3. Nå er den krøket her i slaveri min ranke, spenstige kropp
   mi makt er brutt og mitt mot forbi jeg veit at jeg aldri skal bli fri,
   for døden vil løyse opp.
4. La dreierbenken og høvelen gå det stunder til julefest
   jeg snekrer her for å more de små, en ganger med gullhov, en ganger grå
   og ei prektig stue der nest.
5. Ei stue der det er bjørk omkring og så en brusende foss,
   ei rommerlig kjerke med alter-ring der barnet kan be om alle ting,
   slik som heime hos oss.
6. Til jul det stunderm jeg strever trått at alt kan bli ferdig og pent,
   men doktoren rister på hodet smått og vaktkaren hvisker, jeg hører det godt,
   Nå går han i barndommen rent.
7. Mor står ved treet og tenner på slik var det, slik var det før,
   der inne i kammerset tramper de små de bitte små sko, for de kan ikke stå
   de vil inn av den stengte dør.
8. Det kommer en kveld, det vil nok skje at det banker her på min karm,
   da skraper Gullhov i gårdens sne og henter meg dit hvor lys er å se,
   og en far som åpner sin arm.