Fanaa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fanaa er sufi-termet for «oppløsning» eller «tilintetgjørelse» av «selvet» eller Muraqaba. Det betyr å oppløse ens ego, mens man fortsatt lever fysisk. Personer som har inngått denne oppvåkningstilstanden beholder en bevissthet om den indre enhet (tawhid) mellom Gud og alt som eksisterer, herunder enkeltes sinn. Det er kombinert konseptuelt med «baqaa», livsopphold, som er tilstanden av ren bevissthet og dveling i Gud.