Klosterløfter

Une prise de voile («Tar sløret»), maleri av Adolphe Roger (1829).

Klosterløfter er betegnelsen på de løftene som avlegges av religiøse samfunn angående deres oppførsel, praksis og synspunkter, for eksempel for å tre inn i en katolsk orden eller et kloster, som for eksempel Benediktinerordenen eller Birgittinerordenen. Løftene omhandler lydighet mot overordnede og et liv i fattigdom, forsakelser og kyskhet, og de skal avlegges offentlig uten press, trusler eller frykt, i henhold til kanoniske lover (kirkeretten).

Ulike kristne tradisjoner

Benediktinerklosteret Marienrode i Niedersachsen, evige løfter og innvielse av jomfruer (2006)

I den kristne tradisjonen avlegges slike offentlige løfter av de religiøse – kenobittiske og eremittiske – i den katolske kirke, lutherske kirker, den anglikanske kirke og østortodokse kirker, hvorved de bekrefter sin offentlige bekjennelse av de evangeliske rådene om fattigdom, kyskhet og lydighet eller tilsvarende benediktinregelene. Løftene regnes som individets frie svar på et kall fra Gud om å følge Jesus Kristus nærmere under Den hellige ånds innflytelse i en bestemt form for religiøst liv.

En person som lever et religiøst liv i henhold til løfter de har avlagt kalles et votum (latin for bundet av et løfte). Det religiøse løftet, som er et offentlig løfte, er bindende i kirkeloven. En av virkningene er at personen som avlegger det, slutter å være fri til å gifte seg. I den katolske kirke blir man ikke medlem av det katolske hierarkiet ved å slutte seg til det vigslede liv, men medlem av en livstilstand som verken er geistlig eller lekmann, den vigslede tilstanden.

Løftene har sin opprinnelse i de «evangeliske råd» i evangeliene: Markus evangelium 10,21;29, Matteus evangelium 19,12, og 18,3; og Johannes evangelium 13,14.

De første løftene avlegges etter at novisiatet er gjennomført, og kalles «midlertidige løfter» siden de gjelder et begrenset tidsrom som varer fra tre til seks år. Etter det angjeldende tidsrommet gjentas løftene, dersom novisen velger å vie seg til dette livet. Denne gang er det de «evige løfter» som gjelder livet ut. De evige løfter kan ikke avlegges før kandidaten har fylt 22 år. Selv etter at de evige løfter er avlagt kan en person senere bli fritatt for dem og forlate klosteret eller ordenen, dersom det foreligger tungtveiende grunner til dette.

Jesuittordenen skiller seg fra de øvrige ordner i det at dens medlemmer kan avlegge et fjerde løfte i tillegg til løftene om lydighet, fattigdom og kyskhet når de evige løfter avlegges. Dette ekstra løftet er at de vil la paven avgjøre hvilken arbeidsoppgave de skal utføre i kirken, og hvor. De som avlegger dette ekstra løftet blir da kalt professi quattuor votorum («de som har avlagt de fire løfter»), mens de som avlegger tre kalles koadjutorer («medhjelpere»). Opprinnelig avla alle jesuitter fire løfter.

Buddhisme

Også i den buddhistiske tradisjonen, spesielt innenfor tradisjonene Mahāyāna og Vajrayāna, avlegger mange forskjellige typer religiøse løfter av både lekfolk og klostersamfunn etter hvert som de utvikler seg i sin praksis. I den klostertradisjonen til alle buddhistiske skoler forklarer Vinaya løftene til de fullt ordinerte nonnene og munkene.

Eksterne lenker

• (en) Monastic vows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons