Klosterløfter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Klosterløfter er betegnelsen på de tre løftene som avlegges for å tre inn i en katolsk orden eller et kloster, som for eksempel Benediktinerordenen eller Birgittinerordenen. Løftene omhandler lydighet mot overordnede og et liv i fattigdom og kyskhet, og de skal avlegges offentlig uten press, trusler eller frykt.

Løftene har sin opprinnelse i de «evangeliske råd» i evangeliene: Mark 10,21;29, Matt 19,12, Joh 13,14 og Matt 18,3.

De første løftene avlegges etter at novisiatet er gjennomført, og kalles «midlertidige løfter» siden de gjelder et begrenset tidsrom som varer fra tre til seks år. Etter det angjeldende tidsrommet gjentas løftene, dersom novisen velger å vie seg til dette livet. Denne gang er det de «evige løfter» som gjelder livet ut. De evige løfter kan ikke avlegges før kandidaten har fylt 22 år. Selv etter at de evige løfter er avlagt kan en person senere bli fritatt for dem og forlate klosteret eller ordenen, dersom det foreligger tungtveiende grunner til dette.

Jesuittordenen skiller seg fra de øvrige ordner i det at dens medlemmer kan avlegge et fjerde løfte i tillegg til løftene om lydighet, fattigdom og kyskhet når de evige løfter avlegges. Dette ekstra løftet er at de vil la paven avgjøre hvilken arbeidsoppgave de skal utføre i kirken, og hvor. De som avlegger dette ekstra løftet blir da kalt professi quattuor votorum («de som har avlagt de fire løfter»), mens de som avlegger tre kalles koadjutorer («medhjelpere»). Opprinnelig avla alle jesuitter fire løfter.

Kilder[rediger | rediger kilde]