Et gyselig mord
«Et gyselig mord» eller «Mordet i Sveits» som den og kalles, er et skillingstrykk med tekst av Lars Dilling (1848–1887).
Dilling ble student i 1869, og deltok ivrig i studentlivet med både viser og komedier. Visa om mordet i Sveits er skrevet til studentenes høstfest i 1873. Den fullstendige tittelen er «En ny og frygtelig fæl vise om en mand i Schwetiz, som myrdede sin ulykkelige kone ihjæl.» Som melodiangivelse står det: «Synges på melodien til «Hjalmar og Hulda» til skrekk og advarsel for ligesinnede med en smuk moral i sidste vers.» Dilling slo gjennom som forfatter med samlingen «Hverdagsmennesker» i 1879, som var morsomme småstykker om livet i Kristianias borgerskap. I 1881 flyttet han til København. Helsen hans var imdilertid dårlig, han var blant annet lam i begge beina, og døde av giktfeber i Berlin, og der ligger han begravet.
Teksten
[rediger | rediger kilde]1.Nu vil jeg beskrive så godt jeg formår
et gyselig mord ut i Sveits,
der levet en olding med snehvite hår
en gretten og gammel stabeis.
Han tok seg en kone, hun hånden ham skjenkte
men hun var jo ung og hun listelig tenkte:
Kun hånden, kun hånden jeg giver min mann
men hjertet, nei hjertet ei fordra ham kan.
2.Og derfor hun syndig sin husbond bedro
dersom man da ryktet skal tro,
thi innen rett lenge en elsker hun tok
det saes sågar hun tok to.
Og det er jo noe som alle må vite
at slikt kunne mannen i lengden ei like
og fattede så den beslutning så fæl
at han ville myrde sin kone ihjel.
3.Mens solen beskinte vår syndige jord
og alle småfuglene sang
han tok med sin kone og øksen så stor
og styrte mot skogen sin gang.
Og da de var kommet dit hen, han begynner
fall vakkert på kne og bekjenn dine synder
og tal bare sannhet thi om et minutt
min søte pike så er du kaputt.
4.Da ropte hun ydmyk: Akk kjære tilgiv
så inderlig derom jeg ber,
men vil du det ikke så ta kun mitt liv
Mein liebster was wills du doch mehr.
Så kan jeg dog blive deg kvitt allenfalsen
og derpå hun velvillig rakte ham halsen
og mannen med øksen tre hugg henne ga
og kuttede hoveded av.
5.Så bred, akk så bred er den ekteskaps vei
og mange vil vandre derpå,
men vokt Jer I menn og forsøk det dog ei
når I bliver gamle og grå,
og kvinner av denne historien lære
at I Eders menn ikke utro må være.
Thi da vil det skikkelig gå eder skeis
i Norge så vel som i Sveits.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976
- Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007