Energimontør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Energimontør som jobber i en mast.

Energimontør er en håndverker som jobber med alt fra kraftstasjonen hvor elektrisiteten produseres og fram til forbruker. Dette overføres gjerne i ett tredelt nett, ett nett for de øverste spenningene og overføringslinjene mellom landsdelene, det såkalte sentralnettet (langdistanse), hvor spenningene stort sett varierer mellom 132kV og 420kV. Det andre nettet overfører mellom regioner og kalles således regionalnettet og spenningen her ligger mellom 33kV og 162kV. Det nederste nettet kalles fordelingsnett og går ut ifra regionalnettsstasjoner i en fordeling på høyspentnettet med en spenning mellom 22kV og 3kV. Deretter transformeres spenningen ned til 230V/400V og ut i ett lavspentnett og ut til forbruker. En energimontør er kvalifisert til å jobbe på hele dette nettet, det trenges en Leder for sikkerhet (LFS) ved alle arbeider i høyspenningsområder og anlegg samt enn Leder for kobling (LFK) ved koblinger i nettet).

Utdanningen til en energimontør er 2 års skolegang, VG1 Elektrofag og VG2 Elenergi. Deretter er det 2,5 års læretid i bedrift med avsluttende fagprøve.

En energimontørs jobb er å drive vedlikehold og nybygging av dette nettet, hvor de fleste jobber direkte mot fordelingsnettet. Her driver man med skjøtinger, endeavslutninger, strekking av luftledningsanlegg og kabelarbeider. En energimontør bør ha god fysikk og ikke ha høydeskrekk da man ofte klatrer i stolper i nettet. Siden arbeider med høyspentsystemer innebærer stor risiko, er det meget streng disiplin på sikkerhetsrutiner i faget.

Elverksmontør gruppe A, linjemontør gruppe B og høyspenningsmontør gruppe H er fra 1996 sammenflettet til energimontørfaget.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]