En sørgelig vise fra Sørlandet

«En sørgelig vise fra Sørlandet» er et skillingstrykk nedtegnet i 1891 i Folkebladet av Thomas Krag (1868–1913). Han var en norsk forfatter, og bror av lyrikeren Vilhelm Krag. Thomas Krag var en varm beundrer av gamle viser og deres utøvere, og fremholdt ofte den kulturelle verdi disse gamle sangene eide. Denne visa inngår også som stoff i hans mange sørlandsfortellinger. Melodien er ukjent.

Teksten

1.Min moder fra meg døde min fader fikk sin grav,
der ute på bølgene blå,
jeg klagede dog ikke, thi min pike ble meg huld
jeg seilte ut for fremmede land å nå.

2.I tvende år jeg seilte, mitt skip fullastet ble,
av perler og det rødeste gull.
Som fattig svenn jeg reiste ut og som rik jeg vendte hjem
med min skute av kostbarheter full.

3.Det var en juniaften jeg gikk så glad i land
for at høre småfuglen yndig sang.
Og jeg tenkte så sikkert lille vennen var meg huld
mens fugletrill i lynden yndig klang.

4.Da så jeg min pike hun kom i grønne lund
så hastig mitt hjerte mon slå,
jeg så de røde kinner jeg så det gule hår
og jeg så hennes øynepar de blå.

5.Men hun ble ei alene thi sin kjæreste traff hun der
og de fulgtes så kjærligen ad,
mens fuglen den kvitret vemodig ut i lund
i den tause stille morgenstund.

6.Men ned jeg gikk til skipet og støtte i fra land
og seilte ut på bølgene de blå,
og ut jeg kastet gullet og de hvite perleband
så alle ut i bølgene de lå.

7.Min fader fra meg døde, min moder like så,
min pike så troløst fra meg vek.
Jeg tror ei røde kinner mer, og ei de øyne blå
thi meg de jo så lumskeligen svek.

Kilder

• Oldemors visebok av Eli Støre Erichsen, Cappelen 1976