En hustrus klagesang

«En hustrus klagesang» er et skillingstrykk som kommer fra Tønsberg, trykket rundt 1900. Det finnes en mengde skillingsviser som med redsel og gru beskriver alkoholmisbruk.

Teksten

1. Hør I som selger brennevin, I som går kledt i silke fin
   hvor mange fattige og små for eders skyld de lide må.
2. Min barndom hensvandt lykkelig min ungdom var på glede rik
   da jeg i ekteskap gikk inn, min lykke svandt som dugg for vind.
3. Jeg råder hver ungmø på stand, ta ei en dranker til din mann
   for sent du da vil angre på at du ditt liv forspilte så.
4. For sent jeg og begreder her at jeg en drankers hustru er
   det haver voldt stor sorg og ve og tårer flytt i strømmer ned.
5. Når du har låst din drikkebod og opptalt din fortjeneste god
   ta deg en tur til drankerens hjem og se hvordan han farer frem.
6. Han som vanvittig om seg slår og knuser alt som for ham står,
   sin hustru jager han på dør alt dette brennevinet gjør.
7. Men sorg jeg skuer mine små som titt uskyldig lide må
   thi faren uten hjerte er hans hjem det helst på kroen er.
8. Om hver en drikkesjappe ble lukket og hvert et skjenkested forbudt,
   å tenk hvor mange tusen hjem med lykke ville blomstre frem.
9. Nå ender jeg min klagesang tålmodig vandrer veien trang,
   nå talt er mine leveår et bedre hjem hos Gud jeg får.

Kilder

• Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982