Empatogen-entaktogen
Termene empatogen og entaktogen er ulike begreper brukt til å beskrive en gruppe av psykoaktive stoffer som gir uttalt emosjonelle og sosiale virkninger, de fleste er fenetylaminer. De reflekterer mer de sosiologiske sidene ved bruk av psykoaktive droger og likheter i kjemiske strukturer enn det gjenspeiler psykologiske eller farmakologiske mekanismer.
Termen «empatogen» ble lagd i 1983 av Ralph Metzner for å angi kjemiske midler som innga følelser av empati.
«Entaktogen» ble lagd av David E. Nichols som et alternativ til «empatogen» i et forsøk på å unngå de potensielt uriktige assosiasjonene av det sistnevnte med negative konsepter knyttet til den greske rota «pathos» (lidelse). Nichols mente også at ordet var innsnevrende og ikke ga dekning for andre terapeutiske anvendelser av drogene som går utover det å kunne gi empatiske følelser. Ordet «entaktogen» er avledet fra rota «en» (gammelgresk for inni), «tactus» (latin for berøre) og «gen» (gresk for produsere). Ingen av begrepene er dominante i bruk og er til tross for ulikhetene i konnotasjon i bunn og grunn ombyttbare siden de viser til nøyaktig de samme kjemikaliene.
Det best kjente stoffet i denne kategorien er MDMA (virkestoffet i ecstasy og molly). Andre inkluderer MDA, MDEA og MBDB.
Disse stoffene synes å framkalle et ulikt spektrum av psykologiske virkninger sammenliknet med stimulanter som metamfetamin og amfetamin eller fra serotonerge psykedelika som LSD og psilocybin. Som kategorinavnene antyder sier brukere av entaktogener at stoffene ofte framkaller følelser av empati, kjærlighet og følelsesmessig nærhet til andre. Det har riktignok bare vært utført svært innledende sammenlikninger av disse stoffene anvendt på mennesker i behørig kontrollerte laboratorieforsøk.
Dersom MDMA antas å være et representativt entaktogen, synes de farmakologiske mekanismene i denne gruppen å likne på dem man finner hos metamfetamin. Ekstracellulært dopamin, serotonin og norepinefrin blir alle forøket av både MDMA og metamfetamin. Andre entaktogener enn MDMA har imidlertid mottatt lite oppmerksomhet fra forskningsmiljøene, noe som har gjort det vanskelig å trekke konklusjoner om mekanismene til entaktogener generelt. Det er dessuten ukjent hvorfor entaktogener kan skape følelsesmessige effekter som skiller seg fra stimulantene.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nichols, D.E., Hoffman, A.J., Oberlender, R.A., Jacob P 3rd & Shulgin A.T. Derivatives of 1-(1,3-benzodioxol-5-yl)-2-butanamine: representatives of a novel therapeutic class 1986 J Med Chem 29 2009-15
- Nichols, D.E. Differences between the mechanism of action of MDMA, MBDB, and the classic hallucinogens. Identification of a new therapeutic class: entactogens 1986 J Psychoactive Drugs 18 305-13
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(på norsk)
(på engelsk)