Elverim

«Elverim» er en barnesang med tekst av Nordahl Rolfsen (1848–1928) til en tradisjonell melodi. Lesebøkene skulle favne mye. Ikke bare skulle barna få innblikk i skjønnlitteratur, de skulle og lære geografi og historie, og det favner Rolfsen i denne visa. Den finnes også i en lengre nynorsk versjon.

Teksten

1.Den lengste gutten det er nå Glommen,
og god og diger, i sær i flommen,
men ellers danser han like glad
fra Aursund sjø og til Fredrikstad.

2.Han går i skogen, han går i skyggen
og mangen tylft tar han med på ryggen,
han bærer hus og han bærer kjøl
og Glommen det er en østerdøl.

3.Nå vil jeg spørre om det er nogen
som kanskje ikke har hørt om Lågen.
Å nei det kan jeg da aldri tro
for kjære dere det er jo to.

4.Den ene brer seg i Mjøsens vanne
hvor kornet gulner på rike strande.
Den andre er ikke mindre sterk
den løper like ved Kongsberg verk.

5.Men Begna ned gjennom Valdres haster
og Hallingelven i bukt seg kaster,
og telejenten kan speile seg
for hun har sjøer på hver sin lei.

6.Og vest om fjellet er elven liten
og hissig løper den hele tiden
for bratt er veien og ikke lang
fra fjellets rygg og til fjordens fang.

7.Hvis ikke barna er altfor trøtte,
så får vi nord over Dovre gløtte,
der står en kirke av gammelt ry
den står ved Nidelv i Trondhjems by.

8.Og siden seiler vi nord om Salten
og ser på elven som heter Alten,
hvor Tana grenser på langs og tvers
ja det er grensen for disse vers.

Kilder

• Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007