Elektronisk identifikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Elektronisk identifikasjon[1] er elektroniske systemer for å legitimere brukere på Internett eller andre datasystemer. Ved hjelp av en elektronisk identitet (e-ID) kan brukere identifisere seg, logge på og signere kontrakter og godkjenne transaksjoner på ulike nettsteder, slik som banker og offentlige portaler.[2]

I noen land, som Tyskland, finnes fysiske identitetskort som også kan brukes til elektronisk identifikasjon, det vil si både online og offline. I Finland fantes et slikt kort, men forsøket ble avsluttet på grunn av liten etterspørsel. Et svensk kort er under utvikling av E-legitimationsnämnden. Et fysisk kort for elektronisk identifikasjon har vanligvis formatet til et vanlig bankkort, med trykt identitetsinformasjon på overflaten (personopplysninger og et fotografi), samt en innebygd microchip.

Referanser[rediger | rediger kilde]