Eksaptasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eksaptasjon (også kalt koopsjon eller preadaptasjon) er et begrep som betegner skifte i et trekk eller funksjon hos en levende organisme under evolusjon. Det innebærer at utviklingstrekk som primært hadde en eller flere bestemte definerte funksjoner etter hvert begynner å tjene nye funksjoner som følge av evolusjonær utvikling og seleksjon. Hos f.eks. hvaler er forlemmene som opprinnelig ble benyttet som bevegelsesorganer blitt omdannet til styringsmekanismer, og hos pattedyr er svettekjertler som tidligere kun skille ut svette blitt modifisert til melkekjertler som nærer avkommet.

Eksaptasjoner er vanlige i både anatomi og atferd. Fuglefjær er et klassisk eksempel: til å begynne med utviklet fjærene seg for temperaturregulering, men senere ble de tilpasset flyvning. Interessen for eksaptasjon gjelder både prosessen og produktet av evolusjonen: prosessen som skaper komplekse egenskaper og produktet som kan være ufullkommen utformet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Preadaptation». Merriam-Webster Online Dictionary. Besøkt 22. januar 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ehrlich, Paul, and Marcus Feldman (2003) "Genes and Culture: What Creates Our Behavioral Phenome?," Current Anthropology, 44 (February):87–107. Included are comments and a reply.
  • Gould, Stephen Jay, and Elizabeth S. Vrba (1982), "Exaptation — a missing term in the science of form," Paleobiology 8 (1): 4–15.
  • Gould, Stephen Jay (1991) "Exaptation: A Crucial tool for Evolutionary Psychology," Journal of Social Issues 47: 43–65.
  • Jacob, Francois (1977) "Evolution and Tinkering," Science 196 (June 10): 1161–1166. [uid PubMed link]
  • MacDonald, Geoff, and Mark R. Leary (2005) "Why Does Social Exclusion Hurt? The Relationship between Social and Physical Pain," Psychological Bulletin 131 (2): 202–223.
  • Mayr, Ernst (1982) The Growth of Biological Thought: Diversity, Evolution, and Inheritance, Harvard University Press, ISBN 0-674-36445-7.